James Gambier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Gambier

Admiral John James Gambier (13. oktober 1756 New Providence, Bahamas19. april 1833 Iver, England) var en engelsk admiral, født på Bahamas. Hans far, John Gambier, var viseguvernør på Bahamas. Moren var fra Bermuda.

James Gambier vervet seg i marinen i 1767, og tjenestegjorde først på HMS «Yarmouth», hvor onkelen var kaptein. Familiens innflytelse sikret ham raske forfremmelser, og han steg raskt i gradene.

Han var guvernør på Newfoundland i årene 18021804, og deltok i slaget om København i 1807. Han ble for sine bedrifter under dette slaget adlet Lord Gambier den 9. november 1807.

Da han var 22 år gammel i 1778, ble han gitt kommandoen over HMS «Raleigh», en 32-kanoners fregatt. Da freden kom i 1783, ble han, som de fleste andre offiserer i den britiske marinen satt på land, og gitt halv lønn. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789, ble han gitt kommandoen over HMS «Defence», et 74-kanoners linjeskip. Han ble forfremmet til kontreadmiral (Engelsk: rear-admiral), og steg raskt videre i gradene, og ble til slutt Lord of the Admiralty i 1807.

Året etter ble han utnevnt til øverstkommanderende for «Channel fleet», «Kanalflåten», det vil si flåtestyrkene som forsvarte de mer hjemlige farvannene rundt Storbritannia. Han ble siden kritisert for, og er i dag kjent for, å ha forhindret den totale ødeleggelsen av den franske flåten i 1809. Gambier nektet å avse kanalflåten til bombardement av de franske skipene, etter at Lord Cochrane hadde jaget hele den franske flåten på grunn utenfor Rochefort.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Om James Gambier (Engelsk)