Jacqueline Cochran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacqueline Cochran

Jacqueline Cochran (født 11. mai 1906 i Muscogee, Florida, død 9. august 1980 i Indio, California) var en fremstående amerikansk pilot. Som første kvinne brøt hun gjennom lydmuren i 1953 i et spesialutrustet jetfly. Hun var den første kvinne som startet og landet fra et hangarskip, første kvinne som fløy et jetfly over Atlanterhavet, første pilot som gjorde en blindlanding og første pilot som fløy høyere enn 6000 meter med oksygenmaske.

Under den andre verdenskrig var Cochran sjef for Women's Airforce Service Pilots, en gruppe kvinnelige piloter som fløy militære fly fra fabrikkene i USA til England. Etter en gjesteopptreden i politikken ble hun testflyger for Northrop Corporation, USAs ledende flyfabrikk, hun satte åtte nye rekorder i deres T-38 Talon og prøvde det raske avanserte overlydsflyet Lockheed F-104 Starfighter.

Hun mottok et stort antall utmerkelser. Da hun døde hadde hun flere høyderekorder, hastighetsrekorder og lengdrekorder enn noen annen pilot i flyets historie. I 1993 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Jacqueline Cochran ble født som Bessie Lee Pittman i Muscogee, Florida. Hennes foreldre var Mary og Ira Pittman, Bessie var den yngste av fem barn. Familien levde fattig og flyttet fra plass til plass for att faren skulle finne arbeid i forskjellige bomullsfabrikker. I de fleste biografier og biografiske notiser står det at hennes fødselsdato var ukjent, att hun var foreldreløs og vokste opp hos fosterforeldre, der hun hadde en dårlig oppvekst. Opplysningene kommer fra Cochran selv, men ble avkreftet av slektninger i e-post til ALLSTARs webside i perioden 2000- 2002 og senere i bokform.

Ungdom og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Femten år gammel forlot Bessie hjemmet i DeFuniak Springs, Florida, for å skape sin egen fremtid. Hun visket ut sin fortid ved å ta fornavnet Jacqueline (Jackie) og etternavnet Cochran, som hun ifølge biografiene skulle ha tatt ut av luften. Ett barnebarn til Cochrans søster Mamie gav opplysningen om at hun var gift med en mann med navnet Jack Cochran. Hun arbeidet som frisør og ble ekspert på hår-permanent. I 1929 flyttet hun til New York, og fikk arbeid i en skjønnhetssalong på det fasjonable varehuset Saks Fifth Avenue. Der solgte hun kosmetikk i kommisjon og tjente mye penger. I 1935 etablerte hun en egen bedrift, Jacqueline Cochran Cosmetic Company, med produksjon i Roselle, New Jersey, og kontor i New York.

Flyutdanning og forretningsliv[rediger | rediger kilde]

I 1932 møtte Cochran forretningsmannen og multimillionæren Floyd Odlum, grunnleggeren av Atlas Corporation og administrerende direktør for filmselskapet RKO i Hollywood. Han foreslo att hun, for å videreutvikle den butikkjede hun hadde startet, skulle ta flyet til hjelp. Cochran grep ideen, og meldte seg på Roosevelt Flying School på Long Island i delstaten New York og tok etter hardtrening sitt flysertifikat på rekordtiden tre uker. Hun kjøpte seg et Beechcraft Travelair-fly og fortsatte ta flytimer hos Ted Marshall, som var pilot i United States Air Force. I 1934 tok hun trafikkflysertifikat for kommersiell luftfart. Samme år meldte hun seg til MacRobertson-konkurransen, som gikk fra London til Melbourne i Australia. På grunn av problem med flyet måtte hun og andrepiloten Wesley Smith bryte konkurransen. I 1936 giftet hun seg med Odlum, som allerede etter deres første møte var en økonomisk garanti for henne og var en rådgiver for henne i sine forretninger. Cochran hadde stor suksess med sin butikkjede som hun etter forslag fra Odlum døpte til Wings. I årene 1953 og 1954 ble hun kåret av Associated Press til Woman of the Year in Business.

Som pilot[rediger | rediger kilde]

Cochran ville vinne det prestisjetunge Bendixtrofét. Den ble innstiftet i 1931 for å fremme byggingen av raskere og bedre fly og konkurransen var bare åpen for menn . Cochran klarte å overtale ledelsen for Bendix-konkurransen i 1935 å tillate henne og Amelia Earhart i å få delta. Earhart ble nummer fem men Cochran måtte bryte konkurransen på grunn av en teknisk feil i flyet. Året etter vant en annen kvinnelig pilot, Louise Thaden med andrepiloten Blanche Noyes. Distansen var det året New York til Los Angeles. I 1938 skulle man fly distansen Los Angeles til Cleveland. Da vant Cochran med en gjennomsnittshastighet på 401 km/t. Hun slo der med sin egen hastighetsrekord hun hadde satt tidligere det året, da hun fløy distansen New York til Miami på 4 timer og 12 minutter, det vil si med en hastighet på 328 km/t. For denne prestasjonen fikk hun Harmontrofén for 1938.