Jacob Bratland
Jacob Bratland (født 7. april 1859 i Bergen, død 11. juni 1906) var en norsk maler.
Etter endt skolegang jobbet han i farens forretning, R.O. Bratland Rullegardin Fabrikk i Bergen, men hans interesse for all kunst – musikk, teater og billedkunst – hadde alt fra hans tidligste guttedager vært sterk, og i all stillhet besluttet han seg til å bli maler. I fritiden arbeidet han energisk på egenhånd, og 1883 reiste han til München, hvor han gjennomgikk akademiet og til sist fikk professor Löfftz' veiledning. I 1886 vendte han tilbake til Norge, var en kort tid i Hardanger og stilte samme år ut i Bergens Kunstforening. 1887 tok han opphold i Paris og studerte videre under Bouguereau og Robert Fleury.
Hans første større bilde, «Lang Venten», ble utstilt på Parissalongen 1888. I Bergen vakte han samme år større oppmerksomhet ved sitt store bilde «En Vaagenat», som også ble utstilt ved Høstutstillingen i Kristiania. For dette bildet fikk han på Verdensutstillingen i Paris 1889 2. medalje. Senere oppholdt han seg på Vestlandet (etter en kortere tur til Paris), dels i Bergen, dels på Stord og i Sogn. I denne perioden malte han «Kirkefolk» og «En Ligningskommission», som begge ble utstilt på Chicago-utstillingen 1893, samt «Søndag» (1891). Samme år kom han første gang til Kristiania. Han var bosatt i nærheten etter sitt giftermål (1892). På statens utstilling 1894 utstilte han flere bilder som vant stor påskjønnelse (bl. a. «Ung Moder» og et portrett av komponisten Christian Sinding).
Kilde [rediger]
- Salmonsens konversationsleksikon. Anden Udgave.
