Izaak Reijnders

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Izaak Reijnders

Izaak Herman Reijnders (også: Reynders) (født i Onstwedde, 27. mars 1879den Haag, 31. desember 1966) var en nederlandsk general. Da det nederlandske kabinettet utlyste generell mobilisering 28. august 1939 ble han ved kongelig resolusjon nr. 35 utnevnt til øverstkommanderende for land- og sjøstridskreftene. Takket være en konflikt med forsvarsminister Dijxhoorn fikk han avskjed i nåde 5. februar 1940. Reijnders' etterfølger var general Winkelman.

En årsak til konflikten var blant annet en uenighet med hensyn til hvilken strategi som skulle følges for å forsvare Nederland. Reijnders ville føre forsvaret fra Peel-Raamstillingen og Grebbelinjen. Dersom denne ble tapt skulle troppene trekke seg tilbake til den østlige linjen i Vesting Holland, den nye hollandske vannlinjen (de Nieuwe Hollandse Waterlinie). Denne strategien møtte mest motstand fra kommandanten for hæren, Godfried van Voorst tot Voorst, som mente at det ikke var mulig å realisere forberedelser for to forsvarslinjer. Videre tvilte han på om troppene ville ha nok tid til å trekke seg tilbake til Vesting Holland. Etter hans mening måtte man ta et valg. Enten Waterlinie, eller Grebbeberg, noe som forsvarsminister Dijxhoorn var enig i.

Da Reijnders videre prøvde å tilegne seg mer makt ved å erklære unntakstilstand, hadde kabinet-De Geer fått nok, og det ble besluttet at Reijnders ikke kunne fortsette som øverstkommanderende.

I 1944 ble Reijnders bedt om å tiltre som øverstkommanderende for Nederlands Binnenlandse Strijdkrachten (BS), motstandstroppene i landet, noe han takket nei til fordi spørsmålet ikke hadde blitt stilt av dronningen selv. Senere ble Henri Koot øverstkommanderende for BS. Etter krigen skrev Reijnders noen pamfletter for å vise at han hadde blitt urettferdig behandlet i 1939-1940. De førte ikke til noe.

Izaak Herman var gift og hadde en datter. 87 år gammel døde han i den Haag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]