Interdikt (kristendommen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et såkalt soningskors ved Mariakirken i Berlin, dette soningskorset var en del av tilgivelsen etter interdiktet mot dobbeltbyene Berlin-Cölln ved mordet på presten Nikolaus von Bernau i 1324

Interdikt (av latin: interdictum, «forbud») eller kirkeforbud er en religiøs avstraffelse med historiske røtter innenfor den katolske kirke. Paven kan lyse interdikt over et land eller et område. Interdiktet innebærer forbud mot alle kirkelige handlinger, som f.eks. gudstjenester, dåp og begravelser. Et interdikt kan også rettes mot enkeltpersoner.

Avstraffelsen har sine røtter i ekskommunikasjon eller «bannlysning», som vi kjenner eksempler på siden 800-tallet. Navnet interdikt ble tatt i bruk av Innocent III, som gjorde utstrakt bruk av det.