Indosasanidene
Indosasanidene, kushano-sasanidene eller kushanshaer var en gruppe av de sasanidiske perserne som etablerte sitt styre på det nordvestlige indiske subkontinentet i det tredje og fjerde århundre e.Kr. på bekostning av nedadgående kushanere. De ble i sin tur i 410 e.Kr. fordrevet av Huna-folkets invasjoner. De var i stand til å gjenetablere noe styre etter at sasanidene hadde slått heftalittene i 565 e.Kr., men deres styre kollapset under arabiske angrep på midten av 600-tallet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Indosasanidenes første maktperiode[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter sin seier over parterne utvidet sasanidene sitt herredømme i Baktria under regimet til Ardasjir I rundt 230 f.Kr. Deretter ble området utvidet til å inkludere de østlige delene av deres imperium (dagens India og Pakistan) under regimet til hans sønn Sjahpur I (240 -270). Dermed mistet kushanerne sine vestlige områder (inkludert Baktria og Gandhara) til kushanshaer, også kalt «kushanernes konger», en gruppe tilhørende Sasanide-dynastiet.
Kartir, en mobadanmobad som tjenestegjorde som en rådgiver for minst tre av de tidlige kongene, tilskyndet forfølgelsen av ikke-zoroastrianere, det vil si kristne, buddhister, jøder, hinduer og særlig manikeerne, som i hovedsak kom fra og bodde i de østlige delene. Forfølgelsen tok slutt under regimet til Nerseh, i perioden 293-302.
Rundt 325 var Sjahpur II direkte ansvarlig for den sørlige delen av imperiet, mens kushanerne opprettholdt sitt styre i nord frem til kidaritenes fremvekst.
Kushanernes svekkelse og deres tap for sasanidene førte til fremveksten av en innfødt indisk dynasti, guptaene, i det 4. århundre. I 410 erobret heftalittene, eller indoheftalittene, Baktria og Gandhara og fjernet dermed indosasanidene midlertidig fra makten.
Indosasanidenes andre maktperiode[rediger | rediger kilde]
Heftalittene dominerte området frem til de ble beseiret i 565 e.Kr. av en allianse mellom goktyrkerne og sasanidene, og noe indosasanidisk herredømme ble gjenetablert. Kushano-heftalittene klarte å opprette rivaliserende stater i Kapisa, Bamiyan og Kabul. Den andre indosasanidiske perioden endte med sasanidenes overgivelse til Rashidun-kalifatet på midten 600-tallet e.Kr. Sind forble uavhengig frem til de arabiske invasjonene av India i begynnelsen av det 8. århundre. Kushano-heftalittene ble erstattet av hinduistiske shahier i midten av det 8. århundre.
Religiøs innflytelse[rediger | rediger kilde]
Profeten Mani (210-276), grunnleggeren av manikeismen, fulgte sasanidenes ekspansjon i øst, noe som gjorde han ble påvirket av den blomstrende buddhistiske kulturen i Gandhara. Han sies å ha besøkt Bamiyan, hvor flere religiøse malerier er tilskrevet ham, og antas å ha levd og undervist der en stund. Han er også knyttet til historien om å ha seilt til området rundt Indusdalen i India i år 240 eller 241, og om å ha konvertert en buddhistisk konge, Turan-sjahen av India.
Ved den anledning ser ulike trekk ved buddhismen ut til å ha gjennomsyret manikeisme: «Buddhistisk innflytelse var avgjørende for dannelsen av Manis religiøse tanke. Sjelevandringen ble en manikeisk tro, og den firedelte strukturen i det manikeiske samfunnet, delt inn i mannlige og kvinnelige munker («de utvalgte») og tilhengerne («de lyttende») som støttet dem, synes å være basert på den i den buddhistiske sanghaen» (Richard Foltz, Religions of the Silk Road).
Kunstnerisk innflytelse[rediger | rediger kilde]
Indosasanidene drev handel med varer som sølvtøy og tekstiler. Sasanidisk kunst hadde innflytelse på kushan-kunst, og denne innflytelsen forble aktiv i flere århundrer nordvest på det indiske subkontinentet.
Mynter[rediger | rediger kilde]
Indosasanidene opprettet et omfattende myntsystem med billedtekster i brahmi, pahlavi eller baktrisk, noen ganger inspirert av kushan-mynter, andre ganger i mer særegent sasanidisk stil.
På forsiden av mynten vises vanligvis herskeren med utførlig hodebekledning og på baksiden enten det zororoastrianske ildalteret eller Shiva og hans okse Nandi.
Indosasanidiske herskere[rediger | rediger kilde]
- Ardasjir I, sasanide-konge og «kushanshah» (ca. 230-250)
- Peroz I, «kushanshah» (ca. 250-265)
- Hormizd I, «kushanshah» (ca. 265-295)
- Hormizd II, «kushanshah» (ca. 295-300)
- Peroz II, «kushanshah» (ca. 300-325)
- Sjahpur II, sasanide-konge og «kushanshah» (ca. 325)
- Bahram I, Bahram II og Bahram III, «kushanshaher» (ca. 325-350, varte frem til heftalittenes invasjon)
- Peroz III, «kushanshah» (ca. 350- 60; i Gandhara)