Indiansk mytologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En totempåle fra Alaska. Totempåler forekommer blant annet på vestkysten av Nord-Amerika

Indiansk mytologi omfatter mytologi, trosforestillinger og legender fra Nord-Amerikas indianere. Begrepet er slik sett en samlebetegnelse, enten man lar det omfatte alle indianerkulturer i Nord- og Sør-Amerika, eller som her avgrenser det til indianerne i USA og Canada.

Også innenfor USA og Canada lever urfolk under ulike geografiske og materielle vilkår som har preget deres trosforestillinger; fra skoglevende jegere i subarktisk klima, via jegere på præriene og kystindianere som fanget sjøpattedyr til jorddyrkere i tørre områder i sørvest.

Indiansk religion er generelt sett preget av medisinmenn eller sjamanisme, det vil si rituell innvielse til trosinnholdet.

De ulike stammenes trosforestillinger omfatter jordens opprinnelse, menneskenes forhold til dyr, naturkreftene og himmelegemene, og livet etter døden.

Vanlige motiv i indiansk mytologi[rediger | rediger kilde]

  • Den høyeste guden, som blant algonkin kalles Manitou og blant lakota kalles Wakan Tanka
  • Jorddykkeren, som er skapergudens hjelper i dannelsen av landjorda
  • Moder jord. Hos noen indianerstammer finnes fortellinger om hvordan himmelguden og jordgudinnen inngår i et forhold, og blir jordens og/eller menneskenes foreldre. En variant av den veiledende, hjelpende modergudinnen er Bestemor Edderkopp
  • Folkevandringen, forestillingen om hvordan menneskene gjennom tiden har klatret oppover, eller kjempet seg ut til dagslys. Her kan den underjordiske før-tilværelsen forstås som en slags jordmor
  • Totemdyr, et hjelpedyr som kan gi personer eller stammer særlig kraft og særlige egenskaper. Naturformasjoner eller -elementer kan også inneholde slik kraft.
  • Bøffelkvinnen, som lærer folket å fange og å respektere bisonen
  • Luringen, «trickster», som skaper kaos, ubalanse og/eller dynamikk

Se også[rediger | rediger kilde]

Norsk litteratur[rediger | rediger kilde]