Idriss Déby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Idriss Déby
إدريس ديبي
Født 1952 (alder 61–62)
Fada, Fransk Ekvatorial-Afrika (nå Tsjad)
Ektefelle Hinda Déby
Parti Mouvement patriotique du Salut
8. president i Tsjad
2. desember 1990
Statsminister Jean Alingué Bawoyeu
Joseph Yodoyman
Fidèle Moungar
Delwa Kassire Koumakoye
Koibla Djimasta
Nassour Guelendouksia Ouaido
Nagoum Yamassoum
Haroun Kabadi
Moussa Faki
Pascal Yoadimnadji
Adoum Younousmi
Delwa Kassiré Koumakoye
Youssouf Saleh Abbas
Emmanuel Nadingar
Forgjenger Hissène Habré

Idriss Déby Itno (født 1952) er Tsjads sittende president og leder for partiet Mouvement Patriotique de Salut. I januar 2006 la han til «Itno» til etternavnet sitt. Déby er tidligere militæroffiser, som i desember 1990 inntok hovedstaden N'Djamena og avsatte president Hissène Habré, som hadde styrt landet i 11 år med et ettpartisystem. I 1991 ble Déby Tsjads president, en posisjon han har beholdt siden, tross væpnet opprør mot hans styre.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Déby gjennomførte offisersutdanning i Tsjad og deretter i Frankrike, der han i 1976 fullførte flygerutdanning. Da president Félix Malloums styre ble svekket, sluttet Déby seg til utfordreren Hissène Habré. Da Habré kom til makten i 1982 ble Déby gjort til hans sikkerhetsrådgiver og øverstkommanderende for hæren. Han hadde derfor det øverste ansvaret for overgrepene mot sivilbefolkningen sør i landet i årene som fulgte, blant annt den såkalte septembre noir i 1984.[1]

Han utmerket seg i krigen mot Libya i 1984, men i 1985 ble han sendt til Paris for et opphold ved École de Guerre. Da han vendte tilbake ble han utnevnt til presidentens militærrådgiver. I 1987 deltok han igjen i krig mot Libya.

Vegen til makten[rediger | rediger kilde]

I 1989 utviklet det seg en konflikt mellom president Habré and Déby. Presidenten anklaget Déby for planer om statskupp og Déby flyktet til Libya og flyttet derfra videre til Sudan, der Déby etablerte Mouvement Patriotique de Salut. I oktober 1989 startet Déby, med libysk og sundanesisk støtte, et væpnet opprør mot president Habré. Den 2. desember 1990 inntok Déby hovedstaden N'Djamena uten å møte militær motstand. Déby sto deretter i spissen for en overgangsregjering.

Presidentperiode[rediger | rediger kilde]

Opprørsbevegelsen Mouvement Patriotique de Salut ble omgjort til politisk parti. Den 28. februar 1991 ble et konstitusjonelt charter ble vedtatt og Déby ble gjort til president. En ny grunnlov ble innført etter folkeavstemning i mars 1996.

I juni 1996 ble det avholdt presidentvalg, der Déby fikk flest stemmer, men ikke over 50%, i første valgomgang. I andre valgomgang i juli vant Déby 69% av stemmene.[2] Déby ble gjenvalgt som president i mai 2001, da offisielle resultater ga Déby 63.17% av stemmene.[2][3] Internasjonale valgobservatører fant uregelmessigheter ved valget.

I juni 2005 ble det avholdt folkeavstemning som fjernet begrensningene på antallet sammenhengende presidentperioder, slik at Déby igjen kunne stille til presidentvalg i 2006.[4] Opposisjonen boikottet presidentvalget 3. mai 2006 og Déby vant i følge offisielle tall valget med 64.67% av stemmene.[5]

Débys styre er utfordret av opprørsgrupper gjentatte ganger.[6] I 1992 bidro franske tropper til å slå ned N'Katha Zulu, væpnede grupper som opererte på grensen mot Sudan.[6] I oktober 1993 mislykkes et forsøk på statskupp, ledet av Abbas Koty.[6] I 2005 startet et langvarig væpnet opprør i det østlige Tsjad, som igjen vanskeliggjorde forholdet til Sudan. Ytterligere ett statskupp mot Déby, der presidenten ble direkte angrepet, ble slått ned i mars 2006.[7] Måneden etter forsøkte opprørere å innta hovedstaden, men Débys regjering holdt stand.[8] President Déby brøt deretter forbindelsene med Sudan, som han anklaget for å støtte opprørerne.[9] Til tross for dette ble presidentvalget i 2006 gjennomført og Sudans president var tilstede ved innsettelsen av Déby for en ny periode.[10] Opprørerne tok seg i februar 2008 inn i N'Djamena,[11] men etter flere dagers kamp klarte regjeringsstyrker lojale mot Déby å vinne tilbake kontroll.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Chad : A new conflict resolution framework (Africa Report No. 144)». International Crisis Group. 24. september 2008. 
  2. ^ a b Elections in Chad, African Elections Database.
  3. ^ "Chad: Council releases final polls results; Deby "elected" with 63.17 per cent", Radiodiffusion Nationale Tchadienne (nl.newsbank.com), June 13, 2001.
  4. ^ "Strong yes vote in referendum allows President Deby to seek a new term", IRIN, June 22, 2005.
  5. ^ "Déby win confirmed, but revised down to 64.67 pct", IRIN, May 29, 2006.
  6. ^ a b c Reyna, Steve (2003) "Imagining Monsters: A Structural History of Warfare in Chad (1968-1990)" s. 279 in Friedman, Jonathan (ed.) (2003) Globalization, the State, and Violence AltaMira Press, Walnut Creek, California, pp. 279-308, ISBN 0-7591-0280-5
  7. ^ "Coup attempt foiled, government says", IRIN, March 15, 2006.
  8. ^ "Chad confronts rebels in capital", BBC News, April 13, 2006.
  9. ^ Andrew England, "Chad severs ties with Sudan", Financial Times, April 15, 2006.
  10. ^ "Chad and Sudan resume relations", BBC News, August 9, 2006.
  11. ^ "Battle rages for Chadian capital", Al Jazeera, February 2, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hissène Habré 
Tsjads president
(1990–)
Etterfølger:
 -