Ibestad prestegjeld
Ibestad prestegjeld, også benevnt Astafjord prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Trondenes prosti. Det omfattet sogn i Ibestad kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Ibestad kirke.
Ibestads kirkesogn er nå en del av Ibestad kirkelige fellesråd, og underlagt Trondenes prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ívarsstaðir sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Ibestad antas å være lagt under Trondenes i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trundenes Præstegjeld hele Søndre og Midtre Troms, med fjorten kirker og kapeller, som ble betjent av ni prester. Astefiord, Traneøen, Diurøyen, och Lengeuijg [..] betienes aff tvende prester.[4]
I Titus Bülches manntall fra 1665 er Astafjord oppført som residerende kapellani under Throndenæs, men dette dreier seg formodentlig om Ibestad kirke.[5] Ved kgl.res. av 28. desember 1731 blev af Throndenæs' forskjellige sogne oprettet syv frie Sognekald, nemlig Hillesø, Ibbestad, herunder Dyrø, Lenvig og Tranø Sogne hørte, Midfjord, Qvedfjord, Sand, Throndenæs og Thorsken.[6] Ved et kallsbrev av 5. januar 1759 ble Tranøy med Dyrøy skilt ut fra Ibestad som eget Tranøy prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt Lenvik prestegjeld.[7]
Ibbestad prestegjeld dannet grunnlaget for Ibbestad formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Ved kgl. res. av 22. februar 1853 ble Bardu sogn utskilt og slått sammen med Målselv til et nytt Målselv prestegjeld. Ved kgl. res. av 24. mai 1862 ble Salangen annekskirke tillatt bygget og ved kronprinsreg. res. av 21. april 1888 ble det tillatt beboerne i Lavangen å bygge en kapellkirke. Salangen og Lavangen kapelldistrikt ble gjort om til annekssogn ved kgl. res. av 18. september 1906, og ved kgl.res. av 17. juni 1907 ble eget Salangen prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1907. Kgl. res. av 28. juni 1913 gav tillatelse til å oppføre Andørja kapell. Ved kgl. res. av 21. mai 1926 ble Ibestad prestegjeld delt i sognene Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord.[7] Som en følge av kommunesammenslutningen av de tidligere kommunene Skånland og Astafjord fra 1. januar 1964, ble samtidig Astafjord sogn overført til Skånland prestegjeld.[9] Gratangen sogn ble utskilt som eget Gratangen prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1999.[10]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 124.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. no#: [Riksarkivet]. 1934. s. 33.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 159.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ «Harstad Tidende 1964.01.02». Norge;Troms og Finnmark;;Harstad;;;;. 2. januar 1964. s. 4.
- ^ «Fremover 1998.06.18». Norge;Nordland;;Narvik;;;;. 18. juni 1998. s. 21.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.