Hydrogenmotorvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En hydrogenmotorvei beskriver en veistrekning der det er etablert fyllestasjoner for hydrogen slik at hydrogendrevne kjøretøy kan fylle drivstoff langs traseen. Konseptet hydrogenmotorveg ble lansert tidlig på 2000-tallet for å promotere hydrogen som drivstoff. Det ble lansert hydrogenmotorveger i California, British Columbia, Japan og Norge, men ingen av disse ble bygd ut etter de planene som var lagt. I dag er konseptet forlatt og en satser i stedet på regionvis utbygging av hydrogenstasjoner.

I Norge ble det startet et prosjekt (HyNor) for å etablere en hydrogenvei mellom Oslo og Stavanger i 2003[1]. Målet var å opprette et sammenhengende nettverk av fyllestasjoner mellom de to byene for å legge grunnlaget for hydrogen som drivstoff for transportsektoren i Norge. Planen var å bygge fyllestasjoner i Oslo, Drammen, Grenland, to på Agder, og Stavanger med forlengelse til Bergen.[2]. Prosjektet resulterte i etablering av fire stasjoner på Økern i Oslo (2009), Lier i Drammen (2009), Herøya i Porsgrunn (2007) og Forus i Stavanger (2006), og ble drevet av Statoil. Vegen ble offisielt åpna i 2009.[3] Anlegget i Oslo produserte hydrogenet ved hjelp av en elektrisk hydrolysør. I Drammen ble biogass fra avfallsanlegget på Lindum reformert til hydrogen. Stasjonen i Grenland var basert på industriell overskuddsgass fra PVC-fabrikken på Herøya. En ombygging av denne stasjonen i 2014 medførte fullautomatisering av hydrogenfyllingen.

I 2011 trakk Statoil seg fra sitt hydrogenengasjement etter 5 års drift av anlegget i Stavanger.[4] Selskapet mente hydrogen var for lite lønnsomt til at det kunne forsvare fortsatt drift av stasjonene. Selskapet Hyop AS overtok driften av stasjonene i Oslo, Drammen og Porsgrunn, mens stasjonen i Stavanger ble stengt.[5] Stasjonen i Drammen ble flyttet til Gardermoen i 2015. I 2018 gikk imidlertid Hyop konkurs med følge av at alle stasjonene ble stengt.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hydrogenveien Hynor - Fornybar.no». www.fornybar.no. Arkivert fra originalen 5. april 2018. Besøkt 8. desember 2015. 
  2. ^ https://www.tu.no/artikler/hydrogenveien/242169 Hydrogenvegen i Norge
  3. ^ https://www.equinor.com/no/news/archive/2009/05/11/HydrogenRoadOpen.html Equinor om hydrogenveg
  4. ^ «Hydrogenframtida i fare». Klassekampen. Besøkt 8. desember 2015. 
  5. ^ «HYOP AS overtar Statoils hydrogenstasjoner | Scandinavian Hydrogen». www.scandinavianhydrogen.org. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015. 
  6. ^ https://hyop.no Heimeside Hyop
  7. ^ https://www.tu.no/artikler/hyop-mangler-kapital-stenger-alle-hydrogenstasjonene/444762 Hyop mangler kapital