Hunerik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hunerik (død 23. desember 484) var vandalenes konge fra 477 til 484 og den eldste sønn av Geiserik. Han droppet den imperielle politikken til sin far og konsentrerte seg hovedsakelig om interne saker. Han var gift med Eudocia, datter av den vestlige romerske keiseren Valentinian III (419455), men hun forlot ham antagelig i 472.

Til tross for at han tilhørte ariansk kristendom, tillot Hunerik i begynnelsen av sitt styre valget av en ny katolsk biskop i Karthago og forfulgte manikeernes sekt. Så begynte han å forfølge katolikkene. Han straffet alle katolske vandaler. Videre forsøkte han å gjøre katolsk eiendom om til statlig eiendom, men da dette førte til for store protester fra den bysantinske keiseren, valgte han å forflytte et antall katolikker til provinser langt unna i stedet. 1. februar 484 organiserte han et møte mellom katolske og arianske biskoper, men den 24. februar erklærte han katolikkene som vranglærere. Et antall katolske biskoper ble forflyttet til Korsika, de fleste andre ble fjernet fra sitt embete, men fikk holde seg i nærheten av deres tidligere bispedømme. Noen få ble martyrer.

I hans relasjoner med andre stater, hadde ikke Hunerik prestisjen som hans far Geiserik hadde nøt godt av. Men vandalene beholdt sin sjømakt og sin kontroll over øyene i det vestlige Middelhavet. Men maurerne i innlandet i Algerie som hadde vært i ro på Geiseriks tid, klarte å erobre noen vandalske utposter i sitt område. Dermed svekket de forbindelsen mellom vandalenes hovedområde rundt Karthago og deres vestligste områder runder Tanger.

Han myrdet også mange medlemmer av asding–dynastiet. Hunerik var den første vandalerkongen som brukte tittelen konge av vandalene og alanerne. Han ble etterfulgt av sin nevø Guntamund, og få sørget over ham blant vandalene eller deres undersåtter på grunn av hans grusomhet.


Forgjenger:
 Geiserik 
Vandalenes konge
(477484)
Etterfølger:
 Guntamund