Hilderik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hilderik (født ca. 460 – død 533) var konge over vandalenes kongedømme i Karthago fra 523 til 530.

Hilderik er kjent som en mild og fredelig konge som var mer innstilt til forhandlinger enn krigføring. Hans religiøse toleranse (ovenfor katolikker) og hans fredelige manerer førte til at hans undersåtter begynte å se ned på ham som svak og uverdig. Prinsen Gelimer dro nytte av denne situasjonen, tok kontroll over hæren og gjorde opprør mot kongen. Hilderik overga seg uten kamp og ble satt i fengsel, mens Gelimer overtok kongeverdigheten.

Men Hilderik hadde knyttet vennskapsbånd med den østromerske keiser Justinian den store og keiseren kunne ikke tolerere Gelimers tronrøving. Etter noen få forsøk på en fredelig løsning gikk Justinian til krig mot vandalene, under påskudd av å ville gjeninsette Hilderik som vandalenes konge. Men før den romerske general Belisarius rakk å befri ham ble Hilderik henrettet av Gelimer.


Forgjenger:
 Trasamund 
Vandalenes konge
(523530)
Etterfølger:
 Gelimer