Hornsikader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hornsikader
Hornsikade, ser en nøye etter, «ligner den ikke på noe annet insekt».
Hornsikade, ser en nøye etter, «ligner den ikke på noe annet insekt».
Vitenskapelig(e)
navn
:
Membracidae
Norsk(e) navn: hornsikader,
tornsikader
Hører til: Sikader,
nebbmunner,
vingede insekter,
Insekter
Antall arter: 1 art i Norge
ca. 2 500 i verden
Habitat: mest på trær, på varme, lune steder.
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Hornsikader eller tornsikader, (Membracidae), er en gruppe (familie) blant plantesugerne (Auchenorrhyncha). Bare 1 art i Norge, i verden er det ca. 2 500 arter.

Navnet kommer av ryggskjoldet, en spesielle hornlignende bakoverrettet forlengelsen av forbrystets ryggside (pronotum), som ofte er lengre enn bakkroppen (abdomen). Hos noen arter (ikke norske) ligner ryggskjoldet en torn, som kan være både lang og spiss. Ryggskjoldet er nok en god kamuflasje fordi, når hornsikaden sitter på en grein, kan den være vanskelig å oppdage. Beina er korte, slik at kroppen kommer tett inntil planten den sitter på. Derfor kan den ligne på en liten utvekst på planten.

I likhet med noen andre plantsugere, utsondrer hornsikadenymfene honningdugg, som er godsaker for maur. Maur og hornsikader lever i mutualisme, en gjensidig fordel av hverandre. Hornsikader får beskyttelse, mauren får honningdugg.

Hornsikader lever på litt lune og soleksponerte steder, der de suger plantesft av urter og trær.

Plantesugere har ufullstendig forvandling, det er ikke noe puppestadium. Stadiene før voksent individ kalles nymfer.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Det er bare 1 art i Norge.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]