Angina pectoris
| Angina pectoris | |||
|---|---|---|---|
| ICD-10-kode | I20 | ||
| ICD-9-kode | 413 | ||
| ICPC-2 | K74 | ||
| DiseasesDB | 8695 | ||
| MedlinePlus | T142 | ||
| eMedicine | med/133 | ||
Angina pectoris (medisinsk term. for hjertekrampe) er et symptom på utilstrekkelig blodforsyning til hjertemuskulaturen. Man skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris, hvor førstnevnte kun gir smerter ved fysisk anstrengelse, mens sistnevnte også gir smerter i hvile. Ustabil angina pectoris er således en alvorlig diagnose som krever akutt behandling og kun blodprøver kan skille denne tilstanden fra et NSTEMI-hjerteinfarkt, et hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG.
Innhold |
[rediger] Vondt i brystet (hjertekramper)
Angina pectoris betyr i enkelthet vondt i brystet. Den medisinske diagnosen baserer seg derfor på et symptom og sier lite om årsaken som ligger til grunn. Det vi vanligvis forstår med angina pectoris er imidlertid smerter i brystregionen, som skyldes mangelfull tilførsel av surstoffholdig blod til arbeidende hjertemuskulatur. Det typiske er at man får sentrale brystsmerter ved anstrengelser som fører til økt blodtrykk, og at smertene gir seg ved hvile.
[rediger] Stabil angina pectoris
Stabil angina pectoris er en tilstand hvor fysisk anstrengelse utløser smerter i brystet grunnet mangel på blodforsyning. Årsaken er som regel en stenose i en kransarterie men kan være forårsaket av andre tilstander, blant annet anemi. Stabil angina pectoris er ingen akutt medisinsk tilstand, men skal behandles relativt raskt for å unngå at tilstanden utvikler seg til ustabil angina pectoris eller hjerteinfarkt. Behandlingen er i hovedsak medikamentell, men kan også være kirurgisk dersom det er stenoser i flere kransarterier.
[rediger] Ustabil angina pectoris
Ustabil angina pectoris er en del av diagnosegruppen akutt koronarsyndrom og betegner en tilstand hvor pasienten har brystsmerter grunnet mangelfull blodforsyning i hvile. EKG i hvile vil være unormalt, i motsetning til ved stabil angina pectoris, hvor man må gjøre et belastnings-EKG for å kunne påvise tilstanden. Ustabil angina krever akutt behandling i sykehus.
[rediger] Diagnosen
I tillegg til symptomene bruker leger ulike indirekte metoder for å påvise nedsatt blodtilførsel til hjertet. Den mest brukte, og vanligste, er opptak av EKG under fysisk belastning, såkalt arbeids-EKG. Den aller sikreste metoden til å påvise nedsatt blodtilførsel til hjertet er koronarangiofrafi. Da sprøyter man kontrastvæske i blodårene til hjertemuskelen og kan dermed kartlegge eventuelle tilstopninger eller forsnevringer i årene. Slik undersøkelse danner videre grunnlag for utblokking av trange eller tilstoppede årer og/eller operasjon der man setter inn ”nye” årer i såkalt bypass.
[rediger] Behandling
I tillegg til instrumentell bedring av blodforsyning til hjertet, som nevnt ovenfor (utblokking eller kirurgisk intervensjon), tar den medikamentelle behandlingen av angina pectoris sikte på å lette hjertets arbeid slik at behovet for surstoffmettet blod reduseres. Hjertets arbeid lettes ved å redusere motstand i kretsløpet, dvs. ved å bruke medisiner som senker blodtrykket og som senker antall hjerteslag pr. min. (hjertefrekvensen). Når det gjelder medikamentell behandling for øvrig er det viktig å forebygge ytterligere påleiring av kransårene ved å senke kolesterolet. Dette kan gjøres med medisiner og/eller ved hensiktsmessig diett. Det er også viktig å hindre blodproppdannelse på årer hvor det er forsnevring på grunn av kolesterolavleiringer. Den viktigste medisinen i denne sammenheng er acetylsalisylsyre, og den vanligste tabletten Albyl-E.
Pasienter med angina pectoris bør skåne seg selv for store anstrengelser. Men det er gunstig å være fysisk aktiv, men pasienten må kjenne sin egen grense da dette kan styrke hjertemuskulaturen generelt og dessuten bedre blodforsyningen til hjertet ved alternative hjelpeårer. Slik alternativ blodtilførsel kommer fra naboårer i hjertet og kalles på fagspråk kollateraler.
[rediger] Hjerteinfarkt og angina
Hjerteinfarkt utvikles når en åre som er trang, lukker seg til akutt. Årsaken er oftest blodproppdannelse. Mange pasienter med hjeteinfarkt har på forhånd vært plaget med angina pectoris, men hjerteinfarkt kan også forekomme uten angina pectoris, og ikke alle med angina pectoris får hjerteinfarkt. I Norge, som i resten av den vestlige verden, er forekomsten av denne hjertesykdommen (angina og/eller hjerteinfarkt) uendret og ikke minkende, men dødeligheten av denne hjertesykdommen har avtatt betydelig gjennom 15–20 år.
Medisinsk behandling: Nitroglyserin er også brukt som behandling ved angina pectoris, enten i form av en tablett som legges under tungen, eller som spray under tungen.
[rediger] Spesifikke medikamenter
Organiske nitrater (mitro, glycerolnitrat)
Disse stoffene omdannes via mellomtrinn til nitrogenoksid (NO). NO har en kraftig karutvidende effekt (vasodilaterende), gjennom at det aktiverer det intracellulære signalmolekylet cAMP, som gir relaksasjon av muskelen i veggen på blodårene. Karutvidelsen kommer først og fremst på de store venene. Dette reduserer mengden blod som kommer tilbake til hjertet, og dermed arbeidsbelastningen på hjertet. Dette i sin tur senker oksygenbehovet. I tillegg utvider NO de store koronarkarene, slik at selve hjertemuskelen får bedre tilgang på blod.
Betablokkere senker både kontraksjonskraften og pulsen til hjertet. Man sier at de har hhv. negativ inotropi og negativ kronotropi. Redusert kraft i kontraksjonen (dvs muskelsammentrekningen som skjer når hjertet pumper blod ut) reduserer behovet for oksygen. Redusert puls gjør at oppfyllingsfasen av pumpesyklusen varer lenger. I oppfyllingsfasen slapper hjertemuskelen av, og blodårene som går gjennom den kan åpnes opp og fylles. Dess lengre denne fasen varer, dess mer blod kan strømme ut til hjertemuskelen. Betablokkere reduserer i tillegg blodtrykket, noe som også reduserer belastningen på hjertet.
Kalsiumantagonister
Har negativ kronotropi og negativ inotropi. Bør helst brukes sammen med betablokkere.
Acetylsalisylsyre (aspirin/ASA)
ASA virker hemmende på aggregering av blodplater, og senker dermed faren for blodpropp. Denne faren er ekstra høy i trange kar, som man oftest finner ved angina. ASA bør derfor gis til alle anginapasienter for å redusere infarktfaren, med mindre det er klare kontraindikasjoner.
Statiner
Akkurat som for ASA reduserer disse risikoen for tette blodårer og blodpropp.
