Akutt koronarsyndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Akutt koronarsyndrom er en gruppe medisinske diagnoser som inkluderer

Innledning[rediger | rediger kilde]

Akutt koronarsyndrom er en gruppe sykdommer i kransårene i hjertet som har felles underliggende patologi: Plakkruptur, trombose og betennelse. De tre diagnosene har relativt like symptomer, ofte dominert av brystsmerter i hvile.

Hjerteinfarkt oppstår når en del av hjertemuskulaturen ikke får tilstrekkelig oksygenforsyning og dermed dør. Hjerteinfarkt er definert ved stigning av hjertemarkøren troponin i blodprøver. To hovedgrupper hjerteinfarkt har ulik behandling:

  • STEMI-hjerteinfarkt er definert ved typisk utseende på EKG med stigende ST-segmenter, som viser pågående oksygenmangel i hjertemuskel.
  • NSTEMI-hjerteinfarkt er hjerteinfarkt der det ikke er forhøyede ST-segmenter.

Akutt koronarsyndrom omfatter også en sykdom uten stigning av troponin i blodprøver.

  • Ustabil angina er en tilstand med samme etiologi som hjerteinfarkt der pasienten har brystsmerter i hvile uten at det skjer død av hjertemuskulatur.[1]

Symptomer og funn[rediger | rediger kilde]

Akutte sentrale brystsmerter som varer over 20 minutter, ofte samtidig kvalme, tungpust, hjertebank. Kan også oppstå uten brystsmerter hos eldre eller diabetikere.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Ved mistanke om akutt koronarsyndrom skal lege kontaktes med det samme, pasienten skal som hovedregel fraktes raskt til sykehus med ambulanse. Ambulansepersonale eller lege vil raskt starte akuttbehandling, blant annet med

Akutt diagnostikk[rediger | rediger kilde]

EKG skal tas raskt, ofte i ambulansen. Dersom EKG viser ST-elevasjon har pasienten et STEMI-infarkt.

Forløp ved STEMI-hjerteinfarkt[rediger | rediger kilde]

Ved STEMI-hjerteinfarkt, er rask behandling med PCI, eller trombolyse av avgjørende betydning for prognosen. Hvilken behandling som blir gitt vil i Norge avhenge av geografi og hvor lang tid som har gått fra symptomstart til ambulansen ankommer. STEMI-hjerteinfarkt der sykehistorien er under 3 timer skal fraktes til PCI-sykehus dersom transporttiden dit er under 90 minutter. Dersom transporttiden er over 90 minutter skal pasienten ha trombolytisk behandling. Ved STEMI-infarkt der sykehistorien over 3 timer skal pasienten fraktes til primær PCI. STEMI er typen hjerteinfarkt med størst risiko for alvorlige komplikasjoner. I et norsk materiale fikk 12% av STEMI-pasientene hjertestans i akuttforløpet, 5,8% døde innen 30 dager etter infarktet.[2]

Forløp ved NSTEMI-hjerteinfarkt og ustabil angina[rediger | rediger kilde]

Pasienter med mistanke om akutt koronarsyndrom der det ikke er ST-elevasjon skal også fraktes raskt til sykehus for overvåkning. Å skille mellom diagnosene NSTEMI-hjerteinfarkt og ustabil angina gjøres ved undersøkelse av hjertemarkøren troponin i en blodprøve. For å skille mellom ustabil angina og andre årsaker til brystsmerter er anamnesen sentral, sammen med ulike kliniske undersøkelser, blant annet sykkeltest, arbeids-EKG.[3]

Pasientene med NSTEMI-hjerteinfarkt og ustabil angina skal ikke ha PCI i akuttfasen, men mange av dem skal behandles med subakutt PCI etter få døgn. Mange steder i landet vil pasientene med hjerteinfarkt uten ST-elevasjon fraktes til overvåkningsavdeling på sitt lokalsykehus. De overflyttes deretter til PCI-sykehus etter et par døgn for å gjennomføre selve PCI-prosedyren, og flyttes så ofte tilbake til en indremedisinsk avdeling ved deres lokale sykehus for videre stabilisering, behandling og observasjon før utskriving til hjemmet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Longmore, Murray (2010). Oxford Handbook of Clinical Medicine (engelsk). Oxford: Oxford University Press. 
  2. ^ Beltesbrekke, HS; Husa, MB: Akutt hjerteinfarkt i Midt-Norge – transport for primær PCI-behandling eller trombolyse?
  3. ^ Jacobsen, Dag (2009). Sykdomslære. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-39041-6.