Hildegard Peplau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hildegard Peplau (født 1. september 1909 i Reading, Pennsylvania i USA, død 17. mars 1999) var en sykepleieteoretiker hvis banebrytende arbeid Interpersonal Relations in Nursing ble publisert i 1952. Dr. Peplau la vekt på sykepleier-pasient-relasjonen som grunnlaget for sykepleieprosessen. På den tiden ble hennes forskning og vektlegging av gi-og-ta i sykepleier-klient-relasjoner sett på som en revolusjon. Peplau utviklet senere en mellommenneskelig modell som la vekt på behovet for partnerskap mellom sykepleier og klient i motsetning til at klienten passivt mottok behandling (og sykepleieren passivt utførte legens forordninger).

Essensen i Peplaus teorier er skapingen av en delt opplevelse. Hun mente at sykepleiere kunne fasitlitere dette gjennom observasjon, beskrivelse, formulering, tolkning, validering og intervensjon. Ettersom sykepleieren lytter til klienten vil hun eller han f.eks. kunne utvikle et generelt inntrykk av klientens situasjon. Sykepleieren validerer så sine antakelser ved å sjekke med klienten om de er korrekte. Resultatet kan bli erfaringsbasert læring, forbedrede mestringsstrategier og personlig vekst for begge parter.

Peplaus modell[rediger | rediger kilde]

Peplaus modell har vist seg svært anvendelig for senere sykepleieteoretikere og -klinikere i utviklingen av mer sofistikert og terapeutisk sykepleieintervensjon.

Peplaus seks sykepleierroller[rediger | rediger kilde]

Peplaus seks sykepleierroller illustrerer de dynamiske karakterrollene som er typiske for klinisk (klientrettet) sykepleie.

  1. Fremmed-rollen: Mottar klienten på samme måte som man møter en fremmed i andre livssituasjoner; tilrettelegger et aksepterende klima som bygger tillit.
  2. Ressurs-rollen: Besvarer spørsmål, tolker kliniske behandlingsdata, gir informasjon.
  3. Underviser-rollen: Gir instruksjoner og tilrettelegger trening; involverer analyse og syntese av den lærendes opplevelser.
  4. Veileder-rollen: Hjelper klienten å forstå og integrere meningen med nåværende livsomstendigheter; gir veiledning og oppmuntring til forandringsarbeid.
  5. Surrogat-rollen: Hjelper klienten å blir klar over områder for avhengighet, koavhengighet og uavhengighet og handler på klienters vegne som talsperson.
  6. Aktivt lederskap: Hjelper klienten å påta seg maksimal ansvarlighet for oppnåelsen av behandlingsmålene på et gjensidig tilfredsstillende vis.

Peplaus utviklingsstadier for sykepleier-klient-relasjonen[rediger | rediger kilde]

  1. Orienteringsfase
  2. Identifikasjonfase
  3. Utnyttelsesfase
  4. Avklaringsfase

Akademiske kvalifikasjoner og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Peplau, Hildegard (1952). Interpersonal Relations in Nursing. G.P. Putnam’s Sons, New York. ISBN 0-333-46112-6.