Hilde Domin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hilde Domin, egentlig Hilde Palm (født 27. juli 1909 i Köln, død 22. februar 2006 i Heidelberg) var en tysk dikter og forfatter. Hun hørte til de mest betydelige tyskspråklige diktere i sin tid.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Köln som Hilde Löwenstein som datter av en jødisk advokat. I 1929 tok hun sin Abitur ved et humanistisk gymnasium i Köln. Mellom 1929 og 1932 studerte hun i Heidelberg, Köln, Bonn og Berlin. Hun studerte først jus, men begynte senere å studere nasjonaløkonomisk teori, sosiologi og filosofi. Til hennes forelesere hørte Karl Jaspers og Karl Mannheim.

På grunn av den politiske situasjonen emigrerte hun i oktober 1932 med vennen og arkeologistudenten Erwin Walter Palm til Roma. I 1935 ble hun dr. rer. pol. i Firenze, og arbeidet som lærer i språk i Roma frem til 1939. Hun giftet seg med Erwin Walter Palm i 1936. I 1939 flyktet de til England, og hun underviste i språk til 1940 ved St. Aldyn’s College. De reiste da til Den dominikanske republikk, hvor hun arbeidet som oversetter og arkitekturfotograf. Hun begynte etter morens død å dikte under psevdonymet «Domin». Fra 1947 til 1952 var hun dosent i tysk ved universitetet i Santo Domingo. I 1954 flyttet hun med mannen hjem til Tyskland. I 1957 begynte hun å offentliggjøre dikt i tidsskrifter, og fra 1961 virket hun som forfatter og skrev lyrikk og prosa mot opportunisme, dogmatisme og konformisme. Hun bodde i Heidelberg frem til sin død.

Domin var en nær venninne av Nelly Sachs, som vant Nobelprisen i litteratur i 1966. Fra 1960 til 1967 korresponderte de intenst. Hun var også en venn av Hans-Georg Gadamer.

I 1968 offentliggjorde hun Das zweite Paradies, hennes første diktsamling, og en kritisk kjærlighetshistorie som handler om opplevelsen av eksil og hjem.

Hennes selvbiografi beskjeftiger seg med temaer som tap, mot, med håpet og tilegnelsen av noe nytt. Ikke bitter vendte hun tilbake til Tyskland; hennes dikt taler av menneskelighet, roper på fred og appellerer til en rettferdig verden. Hennes verker er oversatt til 21 språk.

Enkelte verker[rediger | rediger kilde]

  • Nur eine Rose als Stütze ( 1959 )
  • Rückkehr der Schiffe ( 1962 )
  • Hier ( 1964 ), Höhlenbilder ( 1968 )
  • Von der Natur nicht vorgesehen. Selvbiografisk 1974 )

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]