Hilary Putnam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hilary Whitehall Putnam
Hilary Whitehall Putnam
Født 31. juli 1926
Æra 20. og 21. århundre
Region Vestlig filosofi
Tradisjon Analytisk filosofi, pragmatisme
Hovedinteresser bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi
Idéer multippel realiserbarhet, funksjonalisme (filosofi), kausal referanseteori, semantisk eksternalisme, Brain in a vat, intern realisme, tvillingverdenen
Påvirket av W.V.O. Quine, John Dewey, Hans Reichenbach, Alan Turing, Immanuel Kant, Nelson Goodman, Charles Sanders Peirce, William James, Ludwig Wittgenstein, Søren Kierkegaard, Karl Marx, Sigmund Freud[1]
Påvirket hvem Jerry Fodor, Ned Block, Joseph LeDoux, Tyler Burge, David Marr, Daniel Dennett, David Lewis, Donald Davidson

Hilary Whitehall Putnam (født 31. juli 1926 i Chicago, Illinois) er en amerikansk filosof som har vært en sentral skikkelse i vestlig filosofi siden 1960-tallet, særlig innen bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi.[2] Han er kjent for å anvende samme strenghet innenfor sine egne filosofiske posisjoner som for andres, der hvert standpunkt utsettes for en nidkjær analyse til han finner noen feil i den.[3] Han har følgelig også fått et rykte på seg for å ofte bytte standpunkt,[4] og som sin egen viktigste kritiker.[5]

Innen bevissthetsfilosofien er Putnam kjent for sin argumentasjon mot identitetsteorien angående mental og fysisk tilstand, basert på hans hypotese om multippel realiserbarhet av det mentale, og for sin funksjonalisme, en innflytelsesrik teori innen kropp-sjel-tematikken.[2][6] Innen språkfilosofien har han sammen med Saul Kripke og andre utviklet den kausale referanseteorien, og formulert en ny teori om mening, oppfunnet eksternalismen basert på et et berømt eksperiment som kalles tvillingverdenen.[5]

Innen matematisk filosofi har han og hans mentor W. V. Quine utviklet tesen Quine-Putnam indispensability thesis, et argument for de matematiske entitetenes virkelighet.[7] Han inntok senere synspunktet at matematikken ikke er rent logisk, men «kvasi-empirisk».[8] Innen epistemologien er han kjent for sitt tankeeksperiment Brain in a vat, som er et argument mot epistemologisk skeptisisme.[9] Innen metafysikken forsvarte han opprinnelig en posisjon som kalles metafysisk realisme, men ble senere dens mest kjente kritiker. Først antok han et standpunkt som han kalte intern realisme,[10] som han senere oppgav til fordel for en pragmatisk inspirert direkte realisme. Hans direkte realisme søker å gå tilbake til det metafysiske studiet av hvordan mennesker faktisk opplever verden, og han forkaster dermed ideen om mentale representasjoner og andre mellomting mellom bevisstheten og verden.[11]

Utenfor filosofien har Putnam bidratt til matematikken og informatikken. Han utviklet Davis-Putnam-algoritmen for utsagnlogikkens oppfyllelsesproblem, sammen med Martin Davis,[12] og bidro til å løse David Hilberts tiende problem.[13]

Sentrale verk[rediger | rediger kilde]

  • The "Innateness Hypothesis" and Explanatory Models in Linguistics, 1967.[14]
  • Philosophy of Mathematics: Selected Readings. Edited with Paul Benacerraf. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall, 1964. 2nd ed., Cambridge: Cambridge University Press, 1983. ISBN 0-521-29648-X
  • Philosophy of Logic. New York: Harper and Row, 1971. London: George Allen and Unwin, 1972. ISBN 0-04-160009-6
  • Mathematics, Matter and Method. Philosophical Papers, vol. 1. Cambridge: Cambridge University Press, 1975. 2nd. ed., 1985 paperback: ISBN 0-521-29550-5
  • Mind, Language and Reality. Philosophical Papers, vol. 2. Cambridge: Cambridge University Press, 1975. 2003 paperback: ISBN 0-521-29551-3
  • Meaning and the Moral Sciences. London: Routledge and Kegan Paul, 1978.
  • Reason, Truth, and History. Cambridge: Cambridge University Press, 1981. 2004 paperback: ISBN 0-521-29776-1
  • Realism and Reason. Philosophical Papers, vol. 3. Cambridge: Cambridge University Press, 1983. 2002 paperback: ISBN 0-521-31394-5
  • Methodology, Epistemology, and Philosophy of Science: Essays in Honour of Wolfgang Stegmüller. edited with Wilhelm K. Essler and Carl G. Hempel. Dordrecht: D. Reidel, 1983.
  • Epistemology, Methodology, and Philosophy of Science: Essays in Honour of Carl G. Hempel. edited with Wilhelm K. Essler and Wolfgang Stegmüller. Dordrecht: D. Reidel, 1985.
  • The Many Faces of Realism. La Salle, Ill.: Open Court, 1987. ISBN 0-8126-9043-5
  • Representation and Reality. Cambridge, Mass.: MIT Press, 1988. ISBN 0-262-66074-1
  • Realism with a Human Face. edited by James F. Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1990. ISBN 0-674-74945-6
  • Renewing Philosophy. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1992. ISBN 0-674-76094-8
  • Pursuits of Reason: Essays in Honor of Stanley Cavell. edited with Ted Cohen and Paul Guyer. Lubbock: Texas Tech University Press, 1993. ISBN 0-89672-266-X
  • Words and Life. edited by James F. Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1994. ISBN 0-674-95607-9
  • Pragmatism: An Open Question. Oxford: Blackwell, 1995. ISBN 0-631-19343-X
  • The Threefold Cord: Mind, Body, and World. New York: Columbia University Press, 1999. ISBN 0-231-10287-9
  • Enlightenment and Pragmatism. Assen: Koninklijke Van Gorcum, 2001. 48pp.
  • The Collapse of the Fact/Value Dichotomy and Other Essays. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2002. Description. ISBN 0-674-01380-8
  • Ethics Without Ontology. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2002. ISBN 0-674-01851-6
  • Jewish Philosophy as a Guide to Life: Rosenzweig, Buber, Levinas, Wittgenstein. Bloomington: Indiana University Press, 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Borradori, G et al. The American Philosopher, p. 58
  2. ^ a b Casati R., ”Hillary Putnam” i Enciclopedia Garzanti della Filosofia, red. Gianni Vattimo. 2004. Garzanti Editori. Milano. ISBN 88-11-50515-1
  3. ^ King, P.J. One Hundred Philosophers: The Life and Work of the World's Greatest Thinkers. Barron's 2004, s. 170.
  4. ^ Jack Ritchie (juni 2002). «TPM:Philosopher of the Month». Besøkt 1. august 2006. 
  5. ^ a b P. Clark-B. Hale (red.), ”Reading Putnam”, Blackwell, Cambridge (Massachusetts)-Oxford 1995.
  6. ^ LeDoux, J. (2002). The Synaptic Self; How Our Brains Become Who We Are. New York: Viking Penguin. ISBN 88-7078-795-8. 
  7. ^ Colyvan, Mark, ”Indispensability Arguments in the Philosophy of Mathematics", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2004), Edward N. Zalta (red.), http://plato.stanford.edu/archives/fall2004/entries/mathphil-indis/
  8. ^ Putnam, H. Philosophy of Mathematics: Selected Readings. Redigerad med Paul Benacerraf. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall, 1964. andra uppl., Cambridge: Cambridge University Press, 1983.
  9. ^ Putnam, H. (1981): ”Brains in a vat” i Reason, Truth, and History, Cambridge University Press; omtryckt i DeRose and Warfield, redigerare (1999): Skepticism: A Contemporary Reader, Oxford UP.
  10. ^ Putnam, H. Realism with a Human Face. Redigerad av James Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1990.
  11. ^ Putnam, H.. The Threefold Cord: Mind, Body, and World. New York: Columbia University Press, 1999.
  12. ^ Davis, M. and Putnam, H. ”A computing procedure for quantification theory” i Journal of the ACM, 7:201–215, 1960.
  13. ^ Matiyesavic, Yuri (1993). Hilbert's Tenth Problem. Cambridge: MIT. ISBN 0-262-13295-8. 
  14. ^ http://www.springerlink.com/content/w476u76126j58330/fulltext.pdf