Herero
| Herero | |||
|---|---|---|---|
| Otjiherero | |||
| Brukt i |  Namibia Botswana |
||
| Region | Kunene, Omaheke og Otjozundjupa i Namibia, Ghanzi i Botswana | ||
| Antall brukere | 237 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Nigerkongo Atlantisk Benuekongo Bantoid Sørbantoid Bantuspråk Sentralt Sone R.30 Herero |
||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | hz | ||
| ISO 639-2 | her | ||
| ISO 639-3 | her | ||
|
Wikipedia på herero Portal: Språk |
|||
Herero er et bantuspråk (i nigerkongo-familien) som snakkes i av omkring 237 000 hereroer i Namibia og Botswana. Området herero snakkes i kalles for Hereroland; dette består av regionene Kunene, Omaheke og Otjozundjupa i Namibia og Ghanzi i Botswana. Det er også en del hererotalende i Namibias hovedstad Windhoek.
Språket har vært skriftspråk (skrevet med det latinske alfabetet) siden slutten av 1800-tallet, da misjonæren Gottlieb Viehe (1839–1901) oversatte Bibelen til herero. Presten Peter Heinrich Brincker (1836–1904) oversatte også flere teologiske skrifter og sanger til herero.
Det undervises i herero i namibiske skoler, både som morsmål og andrespråk, og skal også inkluderes som fag ved Universitetet i Namibia. Herero er også ett av seks minoritetsspråk som brukes i den statlige namibiske radiokanalen Namibian Broadcasting Corporation.
Relaterte artikler [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Herero hos Ethnologue
