Henriette Gislesen
| Henriette Gislesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Henriette Jakobine Marie Vibe 9. apr. 1809[1]  Bergen | ||
| Død | 20. mai 1859[1] (50 år) Tromsø | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, selvbiograf, skribent, oversetter | ||
| Ektefelle | Knud Gislesen (1854–ukjent)[2] | ||
| Far | Niels Andreas Vibe | ||
| Søsken | Frederik Ludvig Vibe Andreas Vibe Nicoline Thaulow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henriette Jakobine Marie Gislesen (født Vibe 9. april 1809 i Bergen, død 10. mai 1959 i Tromsø) var en norsk forfatter og oversetter, kjent for sitt arbeid med religiøse skrifter.
Familie[rediger | rediger kilde]
Henriette Gislesen var datter av amtmann og generalkrigskommissær Niels Andreas Vibe (1759–1814) og Margery Kierulff (1775–1852). Hun ble gift første gang 9. april 1829 med sin tremenning, ekspedisjonssekretær Christian Frederik Glückstad (1803-1838). Hun ble gift annen gang 23. mars 1854 med biskop Knud Gislesen. Hun var søster av professor Frederik Ludvig Vibe og major og kartograf Andreas Vibe (1801–1860) og svigerinne til legen Heinrich Arnold Thaulow (1808–94).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Henriette Gislesen vokste opp i Christiania, i hjemmet til general Benoni Aubert, som var gift med en kusine av moren. Etter sin første ektemanns tidlige død i 1838, søkte hun en dyp, personlig kristen tro. Denne prosessen har hun skildret i boken Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar af mit Liv, som ble utgitt etter hennes død, i 1861. Hennes første bok var imidlertid En Moders veiledende Ord til sin Datter, som utkom i 1843. Den ble skrevet til hennes pleiedatter Christine, en brordatter av hennes første ektemann. Boken ble svært populær, og utkom i oversettelser til dansk, tysk og engelsk. Senere benyttet hun Forfatterinden til En Moders veiledende Ord til sin Datter som psevdonym.
Som enke bosatte hun seg i Eiker, hvor hun ble værende i perioden 1844-1853. Der vekket presten Andreas Hauge, sønn av Hans Nielsen Hauge, i 1851 hennes interesse for misjonsarbeid, og der begynte hun for alvor å skrive med tanke på utvidelse av bøker. De siste ti leveårene var hun svært produktiv.
Med sin andre ektemann, biskop Gislesen, reiste hun omkring på visitaser og medvirket aktivt i det religiøse arbeidet. Etter at Gislesen ble biskop i Tromsø i 1856, utga hun i 1857 boken Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken, som grep fatt i uroen omkring vekkelsesbevegelsen i området. Etter hennes bortgang var byen kledt i sorg i åtte dager.
I 1885 utga Bolette Gjør Bispinde Henriette Gislesens Breve i Udvalg[3], og i 1922 utga Misjonsselskapet boken Henriette Gislesen, skrevet av Laura Gjerløw.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1843: En Moders veiledende Ord til sin Datter, Christiania
- 1845: Julegave for det barnlige Sind, Christiania
- 1850: Helligaftenerne. Bibelske Samtaler imellem En Moder og hendes Børn, Christiania
- 185?: Lev vel!
- 1853: Den kvindelige Virksomhed for Missionen. Et Afskedsord til Søstre
- 1854: Kirken i Huset eller noget om Huusandagt, og Christelig Underviisning om Bønnen
- 1855: Psalmer til Morgen- og Aftenandagt samlede til Brug for Kirken i Huset, Christiania
- 1857: Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken
- 1857: Betragtninger til Julefesten, Tromsø
- 1857: En ny Sang i Anledning Splittelsen i Kirken, Tromsø
- 1859: Missionsbog, oversat til Brug i Missionstimer, Tromsø
- 1861: Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar af mit Liv, Christiania (posthumt)
- 1862: En Julehilsen til de smaa, Christiania (posthumt)
- 1885: Bispinde Henriette Gislesens Breve i Udvalg (utgitt i Kristiania ved Bolette Gjør)
- 1892: Guds Kald, Lutherstiftelsen, Kristiania (posthumt)
Oversatte bøker[rediger | rediger kilde]
- 1846: En Moders råd til sin Dotter (svensk utgave av En Moders veiledende Ord til sin Datter)
- 1849: Vaka och bed! (svensk utgave av En Moders veiledende Ord til sin Datter, med ny tittel)
- 1854: Die Lilie der Mission (tysk utgave av Den kvindelige Virksomhed for Missionen)
- 186?: Ein Mutterwort: Worte eine Mutter an ihre Tochter (tysk utgave av En Moders veiledende Ord til sin Datter)
- 1862: Meine Bekehrung (tysk utgave av Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken)
- 1869: Words of council: a mother's monitory to the daughter (engelsk utgave av En Moders veiledende Ord til sin Datter)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Henriette Jakobine Martine Gislesen, Norsk biografisk leksikon ID Henriette_Gislesen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 257. ISBN 8253014333.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 76. ISBN 8257900109.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikon: Henriette Gislesen, besøkt 19/2 2020.