Hemolyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hemolyse (lat. hem, blod og lysis, nedbrytning) er den medisinske betegnelsen på at blodets røde blodlegemer (erytrocytter) brytes ned.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Det er flere mulige årsaker til røde blodlegemer brytes ned. Disse kan deles inn etter mekanisme:

Autologe årsaker[rediger | rediger kilde]

Det er i kroppen en stadig utskiftning av de røde blodlegemene. Gamle erytrocytter brytes ned for å gi plass til de nye (reticulocyttene). Denne utlukningen av gamle erytrocytter skjer hovedsakelig i milten. I milten er det veldig små kapillærer. Erytrocyttene mister fleksibiliteten sin over tid. Etter 120 dager er fleksibiliteten såpass nedsatt at erytrocyttens cellemembran sprekker når den prøver å presse seg gjennom miltens kapillærer. Normal levetid for en erytrocytt hos mennesket er altså ca. 120 dager.

Hos nyfødte er det en overgang fra føtalt hemoglobin til voksent hemoglobin rett etter fødsel. Dette medfører at det må skje en stor utskiftning av erytrocytter i kroppen, med en naturlig hemolyse til følge. Fostre har en annen hemoglobinsammensetning som er mer tilpasset fosterets oksygentilgang. Hb F (føtalt hemoglobin) har en disassosiasjonskurve for oksygen som gjør at oksygen enkelt kan disassosiere fra maternelt blod over til føtalt blod.

Strukturelle avvik[rediger | rediger kilde]

Sykdommer som gjør at erytrocyttene får en endret form, kan føre til at milten bryter ned erytrocyttene fortere enn vanlig.

Immunreaksjoner[rediger | rediger kilde]

En forholdsvis sjelden sykdomstilstand innebærer at kroppen danner antistoffer mot egne erytrocytter. Dette gir en kronisk anemi (blodmangel).[1]

Vanligere er det at antistoffer passerer gjennom morkaken fra mor til barn under svangerskapet. Dette forekommer hvis mor og barns blodtyper er uforenelige, og mor har dannet antistoffer mot barnets blodtype. Dette forutsetter at mor har blitt eksponert for blodlegemer av barnets type (ved fødsel, blodoverføring etc. M.a.o. så vil denne reaksjonen vanligvis ikke forekomme i første svangerskap med et barn med uforlikelig blod). Mest uforlikelige er blodtypene Rh- hos mor og Rh+ hos barn. Nest etter kommer blodtype O hos mor og type A hos barn.

Ved blodoverføring av uforlikelig blod vil man også kunne se hemolyse. Dette forekommer imidlertid veldig sjelden i dagens medisin, ettersom man typer blodet meget nøye før man overfører.

Transfusjonsmedisinen blir nøye overvåket av Hemovigilanssystemet. Dette er en organisasjon som rapporterer alle uønskede hendelser som har med blodoverføring å gjøre.

Kjemisk / medikamentell[rediger | rediger kilde]

En rekke legemidler og kjemikalier kan gi hemolyse. Følgende er klassifisert som spesielt risikable ifht. hemolyse, og spesielt hos personer som mangler G6PD:

Infeksjon[rediger | rediger kilde]

En rekke infeksjoner, bakterielle og virale, kan føre til hemolyse. Dette kan skje ved at bakteriene skiller ut lysin (et enzym som bryter ned blodlegemene), eller ved at kroppens immunforsvar bryter ned blodlegemene som en del av forsvarsreaksjonen.[2]

Symptomer og funn[rediger | rediger kilde]

Når store mengder røde blodlegemer brytes ned, frigjøres det en rekke stoffer i blodet. Mest fremtredende av dem er fargestoffet bilirubin, mens andre er kun nyttige i den diagnostiske prosessen.

Gulsott[rediger | rediger kilde]

Bilirubin er fargestoffet som gir fargen til de røde blodlegemene. Dette frigjøres når de røde blodcellene brytes ned. Det er fettløselig, og trenger derfor fort inn i kroppens bindehinner, hvor det gir en karakteristisk gulfarge – gulsott. Leveren konjugerer bilirubinet slik at det kan skilles ut med gallen, og ved høye nivåer bilirubin i blodet, vil man kunne se en misfarging av urinen (mørk, cola-farget).

Hos nyfødte kan gulsott være hjerneskadelig, men hos voksne regner man ikke med at gulsotten i seg selv er farlig.

Laboratorieprøver[rediger | rediger kilde]

Flere verdier i blodet vil endres ved en hemolyse:

  • Andelen ukonjugert bilirubin vil stige
  • Laktat dehydrogenase vil stige
  • Retikulocytt-tallet vil stige etter en liten stund for å erstatte de tapte blodcellene
  • Haptoglobin vil synke ettersom det binder seg til fritt hemoglobin.

I urinen vil man også kunne finne bilirubin og hemosiderin (sistnevnte spesielt ved kronisk hemolyse).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

UpToDate.com

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bradley C. Gehrs 1, Richard C. Friedberg. «Autoimmune hemolytic anemia». American Journal of Hematology, 69 (4), s. 258 - 271. doi:10.1002/ajh.10062. 
  2. ^ «Hemolysis and infection: categories and mechanisms of their interrelationship». Rev Infect Dis, 13 (6), s. 1151-62. 1991. PMID 1775848.