Hellig år

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et hellig år, eller jubelår, er et jubileumsår som markeres hvert 25. år i Den katolske kirke. Skikken har sitt opphav i gammeltestamentlig tradisjon; i Tredje Mosebok 25, 9–11 fortelles det at hver 50. år var viet til Gud. Et Jubelår er begynnelsen på en 49 års syklus. Det 50. året er m.a.o. begynnelsen på neste Jubileumsera. Årsaken er å finne i forhold til at Moseloven foreskriver at hvert 7. år er et Sabbatsår (Sjmita[1]). "Du skal ikke fare hardt fram mot en innvandrer! Dere vet jo selv hvordan det kjennes å være innvandrere; for dere var selv innvandrere i Egypt. I seks år skal du tilså din jord og høste grøden av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i ditt folk kan nyte godt av det. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oliventrær. Seks dager skal du gjøre ditt arbeid. Men den sjuende skal du hvile, så din okse og ditt esel kan ha ro, og dine arbeideres barn og innvandreren får hvile ut." (2. Mosebok 23:9-12)

I kristen tradisjon ble skikken innført i 1300 av pave Bonifatius VIII. Det hele begynte med et rykte blant pilegrimer i Roma i 1299 om at alle som besøkte Peterskirken neste år ville få full avlat. Paven kom til at dette kunne være en god idé, og proklamerte at 1300 skulle være et hellig år. Han slo også fast at dette skulle skje hvert 100. år.

Noen få år senere kom det henvendelser til Klemens VI om at dette var for sjelden, ettersom mange ikke ville oppleve et hellig år i sin levetid. Han endret derfor frekvensen til hvert 50. år. Han la også til Laterankirken og St. Paul utenfor murene til kirkene hvor man kunne få avlat.

Omkring 1389 endret pave Urban VI frekvensen igjen, ettersom man så at selv med 50 års mellomrom ville svært mange av de som ble født rett etter et hellig år dø før det neste. Det ble bestemt at man skulle feire et hellig år hvert 33. år, et tall som ble valgt ut fra tradisjonen om at Jesus Kristus var 33 år gammel da han døde. Bonifatius IX proklamerte at det neste hellige år skulle være i 1390, og la til Santa Maria Maggiore. Han ga også en spesiell tillatelse til visse kirker utenfor Roma, slik at man også kunne få avlat der.

Allerede i 1400 kom det neste hellige år, på grunn av den store strømmen av pilegrimer i forbindelse med århundreskiftet. Martin V gikk tilbake til en frekvens på 33 år, regnet fra 1390. Det neste hellige år kom dermed i 1423.

I 1470 kom den siste endringen i frekvens da Paul II endret det til hvert 25. år. Hans etterfølger Sixtus IV bestemte at det hellige år skal begynne den 24. desember kalenderåret før, og slutte 24. desember i det hellige år. Starten på året markeres med at paven åpner den hellige port i Peterskirken, mens kardinaler åpner portene i de andre basilikaene i Roma. Det er også en rekke katedraler andre steder i verden som har hellige porter, slik at de som ikke kan reise til Roma kan delta fullt ut i feiringen.

I tillegg til de ordinære hellige år er det feiret flere ekstraordinære; det siste var et Mariaår i 1987.

Det siste hellige år var i 2000, og det neste ordinære blir i 2025. Det er også forventet at det i 2033 vil bli et ekstraordinært hellig år på grunn av 2000-årsmarkeringen for den tradisjonelle dateringen av Kristi død.