Heinrich von Gagern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich von Gagern
Født20. aug. 1799[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bayreuth
Død22. mai 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Darmstadt[5]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Frankfurtparlamentet (1848–1849) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Genève
Georg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Heidelberg
Friedrich-Schiller-Universität Jena
FarHans Christoph Ernst von Gagern
SøskenMaximilian von Gagern
Friedrich Balduin Gagern
NasjonalitetStorhertugdømmet Hessen
Medlem avCasino-fraksjonen
Alte Heidelberger Burschenschaft[6]
UtmerkelserÆresborger av Berlin
Heinrich von Gagern på Commons

Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth i Bayern, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker. Han var aktiv under 1848-revolusjonen, og ble valgt som den første president for Frankfurtparlamentet. Gagern var en periode leder av den midlertidige sentralregjering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heinrich von Gagern var en av seks sønner av politikeren, diplomaten og kulturhistorikeren Hans Christoph Ernst Freiherr von Gagern. Den katolske moren Karoline, kalt Charlotte, var hoffdame i Mannheim og giftet seg som 17-åring med sin protestantiske mann. Paret fikk ti barn. Slekten var adelig og forfedrene hadde vært offiserer, blant annet for republikken Venezia og for Frankrikes væpnede styrker.

Tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Heinrich von Gagern var bare 21 år gammel da han ble øverste embetsmann i fyrstedømmet Nassau-Weilburg.[7] I 1821 gikk han inn i statsadministrasjonen i storhertugdømmet Hessen.[7] Han ble regjeringsråd (Regierungsrat) i Hessen i 1829 og i 1832 innenriks- og justisminister.

Revolusjonsårene 1848/49[rediger | rediger kilde]

I 1848 var han medlem av marsregjeringen i Hessen.[8] Han deltok i planleggingen og forberedelsen av Frankfurtparlamentet, blant som medlem av Heidelbergforsamlingen, sjuerutvalget og Forparlamentet.

Gagern var politisk liberal og aksepterte folkesuverenitetsprinsippet.[9] Han ble i 1832 pensjonert i Hessen-Darmstadt som følge av sine liberale meninger. I Forparlamentet i mars 1848 møtte han imidlertid motstand i de mer radikale politikerne, Gustav Struve og Friedrich Hecker. Gagern vant kampen, og hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.[10]

I Frankfurt var han delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen, og tilhørte den nasjonalliberale Casino-fraksjonen. Den 19. mai 1848 ble han valgt som Frankfurtparlamentets første president og hadde vervet til 16. desember samme år.[11]

Til president ble valgt den nye første-ministeren i Hessen-Darmstadt, Heinrich von Gagern. Han var en vakker, staselig kar med et 'Jupiter-hode', en mann som alle måtte like, og en mann som hadde en sentral stilling i den nasjonal-liberale rørsla.

Halfdan Koht om Heinrich von Gagern, i boken Revolusjonsåret 1848.[12]

I Frankfurtparlamentet arbeidet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt lilletysk løsning). Da han i 15. desember 1848 ble regjeringssjef («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Sammen med sin far og sine brødre fikk han stor innflytelse på forfatningen vedtatt av Frankfurtparlamentet i 1849.[9] Da fredrik Vilhelm IV avslo å stille som konge, gikk Gagern av som Reichsministerpresident 22. mars 1849.[9]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Gagern var fra 1863 til 1866 Hessen-Darmstadts representant i Wien, og fra 1872 medlem av Hessens landdag.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Heinrich, baron von Gagern, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Heinrich-August-Freiherr-von-Gagern, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20988, oppført som Wilhelm Heinrich Gagern[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Heinrich Wilhelm von Gagern, Proleksis enciklopedija-ID 22448[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b G. Kaufmann (1904). «Gagern, Heinrich Wilhelm August Freiherr von». Deutsche Biographie (ADB). 
  8. ^ a b «Hessische Biografie : Erweiterte Suche : LAGIS Hessen». www.lagis-hessen.de (tysk). Besøkt 30. januar 2017. 
  9. ^ a b c «bavarikon | Kultur und Wissensschätze Bayerns». bavarikon.de. Besøkt 24. januar 2017. 
  10. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 121 og videre. 
  11. ^ «Biography of Gagern, Heinrich von - Archontology». www.archontology.org. Besøkt 21. februar 2024. 
  12. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 129. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Eine Biographie. Habilitationsschrift, Universität Jena 2004
  • Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Charisma und Charakter, in: Ders (Hg.): Charismatische Führer der deutschen Nation. München 2004, s. 43-62
  • Wentzcke, Paul. Heinrich von Gagern. Vorkämpfer für deutsche Einheit und Volksvertretung. Musterschmidt-Verlag, Göttingen 1957
Forgjenger:
 -  		President for Frankfurtparlamentet
 Etterfølger:
 Eduard von Simson 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heinrich_von_Gagern&oldid=24286992»