Heinrich Fichtenau
| Heinrich Fichtenau | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. des. 1912[1][2] Linz | ||
| Død | 15. juni 2000[1][2] (87 år) Wien[3] | ||
| Beskjeftigelse | Middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Stadtpfarrfriedhof Baden | ||
| Medlem av | Medieval Academy of America (1970–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[4] | ||
| Utmerkelser | Wilhelm-Hartel-Preis (1979) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1989) Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1970)[4] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Wien | ||
Heinrich Fichtenau (født 10. desember 1912 i Linz, død 15. juni 2000) var en østerriksk historiker og diplomatiker. Forskningsfeltet hans var først og fremst middelalderen.
Fichtenau var sønn av Heinrich von Fichtenau og Maria Schachermeyr, søster av historikeren Fritz Schachermeyr. Han studerte historie og kunsthistorie ved Universitetet i Wien og avsluttet utdannelsen ved Instituttet for østerriksk historieforskning (IÖG) i 1935. I 1936 ble han assistent for Hans Hirsch ved utgivelsen av Konrad IIIs diplomer for Monumenta Germaniae Historica. Under 2. verdenskrig var han soldat på østfronten.
I 1950 ble Fichtenau utnevnt til professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Wien. Fra 1962 til han gikk av i 1983 var han professor i middelalderhistorie og historiske hjelpevitenskaper og samtidig leder for Instituttet for østerriksk historieforskning.
Fichtenau skrev en rekke grunnleggende monografier og artikler. Flere av bøkene hans ble oversatt til engelsk. I Arenga: Spätantike und Mittelalter im Spiegel von Urkundenformeln («Arenga: Senantikken og middelalderen i diplomformlenes speil», 1957) forfulgte han endringer i middelalderens herskeres selvforståelse gjennom analyse av retorikken i arenga-leddet i diplomene de utstedte. I 1971 utga han Das Urkundenwesen in Österreich vom 8. bis zum frühen 13. Jahrhundert («Diplomvesenet i Østerrike fra 700- til begynnelsen av 1200-tallet»), en analyse av de forskjellige formene og den sosiale og kulturelle betydningen av middelalderdiplomer fra dagens Østerrike. Sammen med kollegaen Erich Zöllner utga han Babenbergernes diplomer i tre bind (Urkundenbuch zur Geschichte der Babenberger, 1950–1968).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Herwig Wolfram: Grabrede auf Heinrich Fichtenau, i Mitteilungen des Instituts für Österreichische Geschichtsforschung, bind 109 (2001), s. 1–3 (Digital utgave)