Hazarajat
| Hazaristan | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Land |  Afghanistan | ||
 Hazaristan 34°49′00″N 67°49′00″Ø | |||
Hazarajat eller Hazaristan er en region i fjellkjeden Hindu Kush i det sentrale Afghanistan, hjemmet til den etniske gruppen hazarene. Hazarajat betyr "hazarenes område", et området som tidligere ble kalt Hazarastan, som betyr "hazarenes land", et navn mange ønsker tilbake.
Historie[rediger | rediger kilde]
Hazaristan eller Hazarajat-regionen i Hindu Kush-fjellene er et område som de gamle grekerne kalte Paropamise. Det ble inntatt av indoeuropeiske ariere rundt 2000-1500 f.Kr. som flyttet inn i nåværende Iran, Afghanistan, Armenia og Nord-India, og ble da en del av Ariana, som har gitt navnet til dagens Iran.
Bamiyan er viktigste byen i Hazarajat og blir regnet som den kulturelle hovedstaden til hazarene. Fra 500 f.Kr til 1100-tallet e.Kr var området en del av kongeriket Ghandara, og var en del av Kush-riket. Ghandara-riket eksisterte frem til det frem til det ble erobret av de persiske sassanidene på 1100-tallet.
Kusherne var et indoeuropeisk nomadisk folkeslag fra Tarimbekkenet i den autonome regionen Xinjiang, helt vest i Kina, rett nord for Tibetplatået. Indosassanidene tok riket på 200-tallet, og herskere kalte seg Kushansha. De ble slått av mongol-asiatiske heftalittene, de hvite hunerne i år 410. De tok Bamiyan som sin hovedstad, og hunerne holdt regionen frem til de ble erobret av de persiske saffaridene i år 870.
Byen er best kjent for de to Buddha-statuene som ble bygget i det 6. århundret av gandharene, og sprengt av Taliban i 2001, samt som et sentralt buddhistisk kultursenter langs Silkeveien.
Ghaznavid-dynastiet, et rike av turko-persisk opprinnelse, etablerte Ghazni som sin hovedstad på slutten av 900-tallet. Ghaznavidene ble på midten av 1100-tallet drevet bort av ghuridene, et afghansk dynasti fra dagens hazar-provins Ghor.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Hazarajat består av de afghanske sentral-provinsene
samt store deler av omkringliggende provinsene