Harry Seeley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harry Seeley
Harry Seeley
Født 18. februar 1830
London, Storbritannia
Død 8. januar 1909 (69 år)
Kensington, London, Storbritannia
Nasjonalitet britisk
Fagfelt paleontologi
Priser og utmerkelser Lyellmedaljen

Harry Govier Seeley (født 18. februar 1839, død 8. januar 1909) var en britisk paleontolog.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Seeley var født i London, sønn av gullsmeden Richard Hovill Seeley, og hans andre hustru Mary Govier. Han fikk undervisning på Royal School of Mines i Kensington før han ble en assistent til Adam Sedgwick ved Woodwardian Museum, Cambridge, fra 1859. Seeley ble immatrikulert som student ved Sidney Sussex College, Cambridge i 1863.[1] Han avslo å ta imot stillinger både ved British Museum og Geological Survey of Britain for å arbeide for seg selv. Seinere i karrieren ble han geologiprofessor ved King's College, Cambridge og Bedford College, London (1876). Han var seinere universitetslektor i geologi og fysiologi ved Dulwich College og professor i geologi og mineralogi at King's College, London (1896–1905).

Han døde i Kensington, London og er begravet i Brookwood Cemetery. Seeley giftet seg i 1872 med Eleanora Jane, datter av William Mitchell of Bath og deres datter Maude giftet seg med Arthur Smith Woodward.

Dinosaurer[rediger | rediger kilde]

Seeley fastsatte at dinosaurer kunne deles inn i to store grupper, øglehoftedinosaurer (Saurischia) og fuglehoftedinosaurer (Ornithischia), basert på utformingen av deres bekkenbein og ledd. Han publiserte sine resultater i 1888, fra et foredrag som han hadde holdt året før.[2] Paleontologer på hans tid hadde delt opp Dinosauria på forskjellig måte, avhengig av strukturen på føttene og formen på tennene. Men Seeleys oppdeling har bestått selv om fugler seinere har vist seg å stamme, ikke fra fuglehoftedinosaurer, men fra øglehoftedinosaurer. Han fant de to gruppene så forskjellig at han også argumenterte for at de hadde adskilt opprinnelse: ikke før i 1980-årene kunne den nye teknikken kladistikkanalyse vise at de to gruppene dinosaurer virkelig hadde samme forfedre fra trias. Seeley beskrev og navnga mange dinosaurer etter fossiler dere i løpet av karrieren sin.

Hans populære bok om Pterosaurer, Dragons of the Air (1901) fant at fugler og pterosaurer er tett knyttet sammen. Selv om hans tro på at de hadde en felles opprinnelse ikke har vist seg riktig, han avviste Richard Owens karakterisering av pterosaurer som kaldblodige, dårlige flygere, og anerkjente dem som varmblodige aktive flygere.

Han ble valgt inn i Royal Society i juni 1879 for sitt arbeid om krypdyr og dinosaurer.[3] og avholdt sin Croonian Lecture i 1887.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seeley, Harry Govier i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
  2. ^ H. G. Seeley, On the Classification of the Fossil Animals Commonly Named Dinosauria, Proc. R. Soc. Lond. January 1, 1887 43:165–171; doi:10.1098/rspl.1887.0117. Se "Paper Dinosaurs" An Exhibition of Original Publications from the Collections of the Linda Hall Library.
  3. ^ «Library and Archive catalogue». The Royal Society. Besøkt 11. oktober 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]