Harry Aikines-Aryeetey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harry Aikines-Aryeetey
Harry Aikines-Aryeetey
Født 29. august 1988 (26 år)
England Carshalton, Sutton, England
Yrke Sportsutøver
Sport Friidrett (sprintløp)
Høyde 180 cm
Vekt 87 kg
Trener Rana Reider
Klubb(er) Sutton & District/Loughborough Students
Personlige rekorder, utendørs
Dato
31.1.04
13.7.13
3.7.11
Øvelse
60 m
100 m
200 m
Tid
6,84 s
10,08 s
20,46 s
Oppdatert 20.8.2014
Personlige rekorder, innendørs
Dato
5.3.10
13.2.10
Øvelse
50 m
60 m
Tid
5,71 s
6,55 s
Oppdatert 20.8.2014

Medaljeoversikt
Friidrett
Konkurrerte for Storbritannia Storbritannia
VM i friidrett
Bronse Berlin 2009 4 x 100 meter
EM i friidrett
Gull Zürich 2014 4 x 100 meter
Bronse Zürich 2014 100 meter
World Relays
Bronse Nassau 2014 4 x 100 meter
Junior-VM i friidrett
Gull Beijing 2006 100 meter
Bronse Beijing 2006 4x100 meter
Ungdoms-VM i friidrett
Gull Marrakech 2005 100 meter
Gull Marrakech 2005 200 meter
Konkurrerte for England England
Samveldelekene
Sølv Glasgow 2014 4 x 100 meter

Harry Aikines-Aryeetey (født 29. august 1988 i Carshalton i London) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint.

Hans foreldre kommer opprinnelig fra Ghana.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Aikines-Aryeetey skader seg ved VM innendørs i 2010.

Aikines-Aryeetey markerte seg i friidrett i 2003, da han satte europarekord for aldersklassen 14 år, med tiden 10,83 på 100 meter. Med denne tiden kom han på 3. plass ved ESAA National Track & Field Championships. I 2004 vant han 60 meter ved det engelske AAA-mesterskapet innendørs, i klassen U17, og han kom på 2. plass på 200 meter. Ved AAA-mesterskapet utendørs vant han både 100 og 200 meter. Han deltok også i sitt første internasjonale mesterskap i 2004; han kom på 2. plass på 100 meter ved Samveldelekene for ungdom, bak australske Brandan Galic.

Han deltok i VM for ungdom i 2005, og vant gull på både 100 meter og 200 meter. Her løp han 100 meter på 10,35 i finalen, og 200 meter på 20,91. Dette året ble han kåret til BBC Young Sports Personality of the Year.

I 2006 kom han på 3. plass på 60 meter ved AAA-mesterskapet innendørs. I U20-klassen vant han både 60 meter og 200 meter. Han ble juniorverdensmester på 100 meter i august, der han løp på 10,37 i finalen. Han deltok også på det britiske laget som fikk bronse på 4 x 100 meter stafett. Han deltok i noen løp i starten av 2007-sesongen, før en ryggskade gjorde at han avsluttet sesongen i februar. Han vant 60 meter innendørs ved South of England Athletic Association-mesterskapet (SEAA) i 2007, og han vant 60 meter ved det engelske åpne mesterskapet (U20) innendørs.

Etter 11 måneder rehabilitering[1] konkurrerte han igjen i begynnelsen av 2008, og han satte ny personlig rekord på 60 meter med tiden 6,59 sekunder ved Meeting Gaz de France i februar 2008. Han ble tatt ut på det britiske laget i 4 x 100 meter stafett foran sommer-OL 2008, men han deltok ikke i OL. Hans raskeste 100 meter i 2008-sesongen var 10,10 ved Rieti Grand Prix i Italia i september.

Under VM 2009 deltok han sammen med Simeon Williamson, Marlon Devonish og Tyrone Edgar i stafettlaget på 4 x 100 meter. Laget tok bronse med tiden 38,02, slått av Jamaica og Trinidad og Tobago. Han deltok på det britiske laget som kom på 10. plass på 4 x 100 meter ved Lag-EM i friidrett 2009 (Super League). Ved U23-EM i friidrett tok han gull på 100 meter, med sesongbestenotering på 10,15. I september kom han på 5. plass på 100 meter ved Shanghai Golden Grand Prix, med tiden 10,13.

Også 2010-sesongen hans ble amputert på grunn av skade. Han deltok ved VM i friidrett innendørs 2010 i mars, men måtte bryte løpet i semifinalen. Før skaden hadde han satt ny personlig rekord på 60 meter, med tiden 6,55 innendørs, da han kom på 2. plass ved det britiske mesterskapet i friidrett, som også var uttakning til VM innendørs. Han kom også på 2. plass ved Meeting Pas de Calais og 3. plass ved Birmingham Games og Aviva International i Glasgow. Han begynte å konkurrere igjen i august 2010.

I 2011 kom han på 2. plass på 60 meter ved det britiske innendørsmesterskapet. Med det ble han kvalifisert til EM i friidrett innendørs 2011, der han løp 60 meter på 6,94 med skade, og gikk ikke videre i mesterskapet. Han satte ny personlig rekord på 100 meter med 10,13 ved Atletica Genève EAP Meeting i mai, og på 200 meter ved stevnet Résisprint International i Sveits i juli, da han løp på 20,46 og kom på 2. plass. Ved det britiske mesterskapet (Aviva World Trials & UK Championships) i juli kom han på 2. plass på 100 meter. Han ble kvalifisert til VM i friidrett 2011, der han ble slått ut i semifinalen, med tiden 10,23. Han var også med på det britiske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett ved Lag-EM i friidrett (Super League) i Stockholm. Laget bestod av Christian Malcolm, Craig Pickering, James Ellington og Harry Aikines-Aryeetey, og de løp på 38,60, som var ny mesterskapsrekord.

Han vant 60 meter innendørs ved Birmingham Games i februar 2012, og han kom på 3. plass på 60 meter ved det britiske innendørsmesterskapet. I juni deltok han ved EM i friidrett 2012, der han kvalifiserte seg til finalen på 100 meter. I finalen fikk han en liten skade i leggen, og løp han på 10,23, som holdt på 4. plass.[2]

I forkant av det britiske mesterskapet og EM-uttaket i 2013 vant han 60 meter ved Tähtien Kisat-stevnet, med tiden 6,74. Han kom på 2. plass ved det britiske mesterskapet, med tiden 6,69. James Dasaolu vant denne øvelsen, på tiden 6,58.[3] Han deltok ved Meeting National en salle de Val de Reuil i februar, der han kom på 4. plass, og han kom på 7. plass ved British Athletics Grand Prix i Birmingham. Han deltok på 60 meter ved EM i friidrett innendørs 2013 i mars. Han fikk sjette beste tid i både kvalifiseringen (6,65) og semifinalen (6,64), og endte til slutt på 7. plass i finalen, med sesongbestenotering på 6,63 sekunder. Franske Jimmy Vicaut vant øvelsen, med tiden 6,48. I juni deltok han ved Lag-EM i friidrett (Super League), der han deltok på det britiske laget som vant 4x100 meter stafett.

Han deltok på både 100 meter og 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2013 i Moskva. Han løp på 10,16 i innledningsheatet, og gikk videre til semifinalen, men i semifinalen greide han bare 10,34, og gikk ikke videre til finalen. På stafetten kvalifiserte det britiske laget seg til finalen, og løp inn til 3. plass, men ble diskvalifisert etter løpet på grunn av feil i vekslingen mellom Harry Aikines-Aryeetey og James Ellington.[4] Hans raskeste 100 meter denne sesongen var 10,08 ved Sainsbury's British Championships i juli, med 1,9 m/s medvind.

Aikines-Aryeetey kom på 2. plass på 60 meter ved Botnia Games i Finland i februar 2014, og vant 60 meter ved Birmingham Games. I slutten av måneden kom han på 6. plass ved Prague Indoor i Praha. IAAF arrangerte i mai 2014 for første gang IAAF World Relays, der Aikines-Aryeetey deltok på det britiske stafettlaget på 4 x 100 meter stafett. Britene løp inn på tiden 38,19, og kom på 3. plass i denne øvelsen. Han løp 100 meter på 10,08 ved FBK Games i Hengelo i juni, der han kom på 5. plass. Det britiske mesterskapet i friidrett i juni var også uttakning til EM i friidrett 2014. Han kom på 2. plass i det britiske mesterskapet, med tiden 10,14, kun slått av Dwain Chambers.[5], og ble med det tatt ut til EM. Han deltok ved Samveldelekene 2014 i slutten av juli, der England kom på 2. plass på 4 x 100 meter stafett, bak Jamaica. Han deltok også på 100 meter, men ble slått ut i semifinalen, der han løp på 10,25 og kom på 4. plass i sin semifinale. Ved EM i friidrett vant han sin første internasjonale medalje individuelt, da han løp inn til bronsemedalje på 100 meter, bak James Dasaolu og Christophe Lemaitre. Han deltok i tillegg på 4 x 100 meter stafett, der Storbritannia vant finalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Harry Aikines-Aryeetey – bilder, video eller lyd