Richard Kilty

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Kilty
Teesside Tornado
Richard Kilty ved VM innendørs 2014.
Født2. sep. 1989[1]Rediger på Wikidata (34 år)
Stockton-on-Tees
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorthfield School and Sports College
NasjonalitetStorbritannia
SportFriidrett
Høyde180 centimeter
TrenerMichael Khmel (2016–)
Benke Blomkvist (2015)
Linford Christie (2011–2012; 2014)
Rana Reider (2013–2014)
Klubb(er)Gateshead Harriers
Personlige rekorder, utendørs
Dato
16.7.16
6.9.14
7.7.13
18.5.13		 Øvelse
100 m
150 m
200 m
400 m		 Tid
10,01 s
15,32 s
20,34 s
48,58 s
Pr 6.3.2017
Personlige rekorder, innendørs
Dato
8.3.14
17.1.10
29.1.11		 Øvelse
60 m
200 m
400 m		 Tid
6,49 s
21,41 s
49,74
Pr 6.3.2017
Richard Kilty på Commons
Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for Storbritannias flagg Storbritannia
Friidrett VM i friidrett
SølvDoha 2019 4 × 100 m stafett
Friidrett VM i friidrett innendørs
Gull Sopot 2014 60 m
Friidrett EM i friidrett
Gull Zürich 2014 4x100 m
Friidrett EM i friidrett innendørs
Gull Beograd 2017 60 m
Gull Praha 2015 60 m
Friidrett Lag-EM i friidrett (Super League)
Gull Tsjeboksary 2015 4x100 m
Sølv Tsjeboksary 2015 100 m
Gull Braunschweig 2014 4x100 m
Friidrett IAAF World Relays
Bronse Nassau 2014 4x100 m
Friidrett U23-EM i friidrett
Sølv Ostrava 2011 4x100 m
Konkurrerte for Englands flagg England
Friidrett Samveldelekene
Sølv Glasgow 2014 4x100 m
Konkurrerte for Europa
Friidrett Verdenscupen i friidrett
Sølv Marrakech 2014 4x100 m

Richard Kilty (født 2. september 1989 i Stockton-on-Tees i Durham) er en britisk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 60, 100 og 200 meter, og har individuelt gull på 60 meter i EM og VM innendørs. Fra 2016 har han vært trent av Michael Khmel, men han har tidligere vært trent av blant andre olympisk mester og verdensmester Linford Christie.

Resultater som junior[rediger | rediger kilde]

Kilty markerte seg tidlig i friidrett og i 2001 satte han britisk U12-rekord på 60 meter i 2001. I det engelske skolemesterskapet (English Schools' championships) fikk han bronse på 200 meter i 2005, og gull på 100 meter i 2006. I 2006 vant han 100 meter både i Schools U17 International, UK School Games og AAA-mesterskapet (U17). I det engelske U20-mesterskapet i 2007 kom han på femteplass på 100 meter. Han kom på annenplass på 100 meter i seniorklassen under det skotske mesterskapet i 2007.

I 2008 vant han 200 meter i det åpne engelske U20-mesterskapet (England Athletics U20 Open championships). Igjen deltok han i det skotske mesterskapet i friidrett, der han kom på tredjeplass på 100 meter. Han ble utnevnt til kaptein på det britiske laget som deltok i Junior-VM i friidrett 2008 i Bydgoszcz. Der deltok han på 200 meter, men ble slått ut i semifinalen, der han løp på 21,56.[2]

Han deltok i U23-EM i friidrett 2009, der han løp 200 meter. Han kvalifiserte seg til finalen, der han løp på 20,93 og endte på syvendeplass. Hans lagkamerat Toby Sandeman vant denne øvelsen, med tiden 20,37. Han vant også 60 meter under «Athletics Ashes» (Great North City Games), som er en landskamp mellom Storbritannia og Australia. Kilty løp da på 6,67 sekunder.[3]

Han deltok på 200 meter i det britiske mesterskapet i 2011 (Aviva World Trials & UK championships), der han kom på sjetteplass med tiden 21,14. I U23-EM i friidrett 2011 deltok han på det britiske stafettlaget som fikk sølv på 4 × 100 meter. Han stagnerte imidlertid resultatmessig, fordi han trente alene i Middlesbrough, og flyttet derfor til London i 2011, for å bli trent av Linford Christie.[4]

Resultater som senior[rediger | rediger kilde]

2012[rediger | rediger kilde]

Innendørssesongen 2012 satte han ny personlig rekord på 60 meter, med tiden 6,61 i Birmingham 4. februar. Sesongen ble imidlertid avkortet fordi han fikk igjen en mindre skade på baksiden av låret (hamstrings). Han sesongåpnet 2012 i begynnelsen av april, under stevnet Sun Angel Classic, der han satte ny personlig rekord på både 100 og 200 meter, med tidene 10,23 og 20,50. Tiden på 100 meter tilfredsstilte B-kravet til OL (10,24), og tiden på 200 meter tilfredsstilte A-kravet (20,51). I det britiske mesterskapet i friidrett (Aviva Olympic Trials & UK championships) på Alexander Stadium i Birmingham, som også fungerte som OL-uttak, deltok han på 200 meter. Der hadde han fjerde beste tid i kvalifiseringen, med 21,09, men endte på åttendeplass i finalen med tiden 21,15. Han fortalte etter løpet at han kjente lårskaden sin underveis i løpet. OL-billettene gikk derfor til Christian Malcolm og James Ellington, til tross for at Kilty hadde løpt under A-kravet tidligere. Han ble heller ikke tatt ut til EM i friidrett 2012.

Kilty var skuffet over at Team GB ikke tok ham ut til OL, og heller lot være å sende en tredje deltaker på 200 meter. I tillegg mistet han sin økonomiske støtte fra British Athletics, så andre halvdel av 2012 var vanskelig for ham.[5] Han vurderte å slutte med friidrett, eventuelt gå over til å representere Irland, fordi han følte seg sviktet av friidrettsforbundet.[6]

2013[rediger | rediger kilde]

I midten av januar 2013 begynte han å trene igjen, og 17. februar deltok han i sitt første løp etter skaden; North East Counties Indoor Championship på Gateshead College Indoor Athletics Arena. Her vant han finalen med tiden 6,62, som var marginalt dårligere enn kvalifiseringskravet til EM i friidrett innendørs 2013.

Utendørssesongen 2013 startet sterkt, og han forbedret sin personlige rekord på 200 meter til 20,34 sekunder under Résisprint International-stevnet i Sveits. Her løp han også 100 meter på 10,24. En uke senere deltok han i det britiske mesterskapet (Sainsbury's British National Championships), som også var uttakning til VM i friidrett 2013. Kilty stod over 100 meter, og fokuserte på 200 meter. Han hadde raskest tid i innledningsheatene, med 20,65, og kom på annenplass i finalen, med tiden 20,50. James Ellington vant dette løpet, med tiden 20,45. Men, igjen opplevde han å ikke bli tatt ut til å representere Storbritannia. I tillegg til Ellington tok Team GB ut Adam Gemili, som vant 100 meter og kom på fjerdeplass på 200 meter i U23-EM i friidrett 2013, og Delano Williams som kom på tredjeplass i uttaket. Han ble imidlertid tatt ut på 4 × 100 meter-stafettlaget til VM, der han løp i innledningsheatet, og fikk nest best tid med 38,12 sekunder, kun slått av USA. I finalen ble han imidlertid byttet ut med Adam Gemili, og de løp inn til tredjeplass, men ble diskvalifisert for ugyldig veksling. To uker etter VM forbedret han sin personlige rekord på 100 meter til 10,10 sekunder under Hexham Combined Events International i Hexham.

I oktober 2013 fikk han tilbake den økonomiske støtten fra British Athletics, på nivået Podium Potential. Dette gjorde at han kunne trene på British Athletics High Performance Athletics Centre (HiPAC) ved Loughborough University, slik at han kunne trene på fulltid med Rana Reider som trener.

2014[rediger | rediger kilde]

Under det britiske mesterskapet innendørs i februar 2014 senket han sin personlige rekord på 60 meter til 6,58 i semifinalen, deretter løp han på 6,53 i finalen, og kom på tredjeplass bak James Dasaolu og Dwain Chambers. Storbritannia hadde bare to plasser i VM i friidrett innendørs 2014, dermed ble ikke Kilty tatt ut. Imidlertid ble han likevel tatt ut en uke senere, da Dasaolu skadet låret (hamstrings) i et stevne i Birmingham. Dette ble dermed Kiltys første internasjonale stevne som senior der han deltok individuelt. Han løp på 6,52 i semifinalen, deretter vant han finalen med tiden 6,49, og ble dermed verdensmester på 60 meter innendørs. Kun 0,04 sekunder skilte de seks raskeste løperne i finalen. Denne seieren gjorde ham automatisk kvalifisert til VM i friidrett innendørs 2016.

Han deltok også i flere andre internasjonale mesterskap i 2014. I Lag-EM i friidrett (Super League) deltok han på det britiske stafettlaget som vant 4 × 100 meter stafett, og Storbritannia kom på femteplass sammenlagt i lagkonkurransen. Han representerte Europa i Verdenscupen i friidrett 2014, og sammen med James Ellington, Harry Aikines-Aryeetey og franske Christophe Lemaitre løp de inn til annenplass på 4 × 100 meter. Under IAAF World Relays på Bahamas løp Storbritannia inn til tredjeplass på 4 × 100 meter.

2015[rediger | rediger kilde]

Kilty deltok i EM i friidrett innendørs 2015 i Praha, der han vant 60 meter, foran de tyske utøverne Christian Blum og Julian Reus. I juni deltok han i Lag-EM i friidrett 2015, der Storbritannia igjen deltok i Super League. Her vant det britiske stafettlaget 4 × 100 meter, med ny mesterskapsrekord på 38,21, og han kom på annenplass på 100 meter, bak Christophe Lemaitre. I VM i friidrett 2015 i Beijing ble han slått ut i semifinalen på 100 meter, der han løp på 10,20. Storbritannia nådde finalen på 4 × 100 meter stafett, men brøt løpet etter siste veksling da Chijindu Ujah startet for tidlig og ikke fikk stafettpinnen.[7]

2016[rediger | rediger kilde]

I det skotske mesterskapet innendørs i slutten av januar vant Kilty 60 meter, med tiden 6,65. Han deltok også i det britiske mestersakpet i februar, men ble diskvalifisert i semifinalen. Han vant 60 meter i Sainsbury's Anniversary Games (London Grand Prix) i februar, med tiden 6,57. Han vant også Pedro's Cup i Polen og Jablonec Indoor Gala i Tsjekkia i innendørssesongen i 2016.

Han løp 100 meter på 9,92 sekunder under Meeting Citta' Di Gavardo i mai, men hadde 4,4 m/s medvind, så dette teller ikke som personlig rekord. I det britiske mesterskapet i Birmingham i juni deltok han på 100 meter, og kom der på sjetteplass. James Dasaolu vant denne øvelsen. Han deltok i EM i friidrett 2016 i Amsterdam, og fikk sjette beste tid i semifinalen, med 10,15 sekunder, men ble diskvalifisert i finalen for tyvstart. Han satte personlig rekord på 100 meter med 10,01 i Hexham Senior Sprints Meeting den 16. juli.

2017[rediger | rediger kilde]

I mars 2017 forsvarte han tittelen sin fra 2015, da han vant 60 meter i EM i friidrett innendørs 2017.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 231623[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ IAAF - 200 Metres - M SEMI-FINAL (arkivert), besøkt 27. april 2015.
  3. ^ Gazette Live - Sprint star Richard Kilty aims for Games glory, besøkt 27. april 2015.
  4. ^ Athletics Weekly - Even more to come, promises Kilty Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., besøkt 27. april 2015.
  5. ^ BBC Sport - Richard Kilty: Road to World Indoor title was "crazy journey", besøkt 27. april 2015.
  6. ^ Sky Sports - World Indoor Championships: Britain's Richard Kilty stuns sprint rivals in 60m final, besøkt 27. april 2015.
  7. ^ IAAF - Report: men's 4x100m final – IAAF World Championships, Beijing 2015, beøkt 13. november 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richard_Kilty&oldid=23789619»