Hardeknut den første

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hardeknut den første var konge i deler av Danmark før sønnen Gorm den gamle som betraktes som Danmarks første offisielle konge.

890-tallet var Danmark besatt av svensker og kong Helge var forvist av Olav den frøkne som grunnla Olavætten i Danmark. I henhold til Adam av Bremen som fikk fortalt den danske historien av kong Svein Estridsson tok Olav og to eller flere av hans sønner Danmark «ved våpen og vold». Da Olav døde skal to av sønnene hans ha styrt som samkonger, og deretter, rundt 915, ble Sigtrygg Gnupasson konge. Sigtrygg var en sønn av Olavs sønn Gnupa (Gaute?) og en dansk adelskvinne ved navn Åsfrid. Sigtrygg Gnupasson er en historisk figur ettersom han er minnet på to runesteiner som ble reist av hans mor etter hans død.

Ved Sigtryggs død kommer Hardeknut på banen. Hardeknut var kanskje født en gang på 880-tallet og var sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) og har blitt beskrevet som sønnesønn (eller adoptert sønnesønn) av en delvis mytisk høvding ved navn Sigurd Orm-i-auga, en av sønnene til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Dette kan ikke verifiseres og tilhører derfor legendene. Adam av Bremen forteller at Hardeknut kom fra «Northmannia», altså «nordboernes land», noe som kan bety Norge eller Normandie. Sistnevnte var nylig blitt bosatt av danske vikinger. Det er kanskje like sannsynlig at Hardaknut vokste opp innenfor Danelov-området i East Anglia i England.

Hardeknut må ha vært en voksen mann med et visst rykte da han kom til Danmark rundt 916, og i henhold Adam og hans kilde (Svein Estridsson) fikk Hardeknut øyeblikkelig avsatt den unge kongen Sigtrygg. Dette skjedde under «de siste dagene til erkebiskop Hoger», sier Adam, og Hoger vet vi døde i 917. Hardeknut styrte som konge i bortimot 30 år uten å bli utfordret, og mens noen historikere støtter seg til en noe tvilsom enkeltkilde, De saksiske krøniker av Widukind, til å identifisere at Sigtryggs far Gnupa fortsatt var konge i 934 da danene hadde tvist med den tyske konge Henrik I av Tyskland, kan det være liten tvil om at kongen som ble tvunget til å betale skatt til den tyske herskeren var Hardeknut. Påstanden om at Henrik tvang den hedenske danske kongen til bli døpt har derimot ingen rot i virkeligheten.

I 948 utpekte erkebiskopen av Bremen tre biskoper for Danmark, og det betyr sannsynligvis et skifte på den danske kongstronen. Hardeknut er vanligvis blitt portrettert som en konge som enten var likegyldig eller fiendtlig overfor kristendommen, og selv om det siste kan være kirkens fortolkning, tyder det på som om en ny og mer tolerant konge kom til makten rundt 947 eller 948.

Det er svært lite som kjennes til om Hardeknut, men Snorre Sturlasson nevner ham som far til Gorm. I henhold til de sparsommelige kildene skal han ha vært en stri og hard konge. Adam av Bremen nevner Hardeknut i to linjer. Det eldste manuskriptet av Adams verk har derimot kun en linje og et feilskjær med pennen. Det yngre manuskriptet har korrigert feilskjæret til navnet Hadeknut med en andre linje. Kilden til den siste tilføyelsen er kanskje engelsk. Men man vet at det var en dansk konge med navnet Gorm (Guthrum II) som var konge fra 902 til 918 i East Anglia og som godt kan ha vært sønn av Hardicnut (Guthfrith/Canute/Guthred), som var konge av East Anglia fra ca. 881 til 895 (eller 896). Begge kongene er omtalt i Den gammelengelske krønike, som Adam av Bremen nevner som kilde.


Forgjenger:
 Sigtrygg Gnupasson 
Konge av Danmark
(ukjent–ukjent)
Etterfølger:
 Gorm den gamle