Halvdan den snille
Halvdan den snille (norrønt: Hálfdan snjalli) var en mytisk svensk konge som ifølge sagalitteraturen skal ha levd i det 7. århundre og som var far til Ivar Vidfamne etter hva som fortelles i Hervors saga, Ynglingesagaen, Njåls saga og Hvordan Norge ble bygd. Den genealogiske nedtegnelsen Hvordan Norge ble bygd (norrønt: Hversu Noregr byggdist) oppgir at Halvdan var sønn av Harald den gamle, hans bestefar var Valdar den gavmilde og oldefaren het Hróarr, som sannsynligvis er identisk med den Hroðgar som omtales i det gammelengelske diktet Beowulf.
Hervors saga[rediger | rediger kilde]
Hervors saga gir, som eneste kilde, opplysning om at Halvdans mor het Hild (Hildur) og var datter av goternes konge Heidrek Ulveham (norrønt: Heiðrekr Ulfhamr), sønn av Angantyr Heidreksson som slo hunerne i et legendarisk slag under ledelse av Hlod og Humli.
Sagaen beretter også at Halvdan og Hild hadde sønnen Ivar Vidfamne som angrep kong Ingjald Illråde og som medførte at Ingjald begikk selvmord ved å brenne ned sin egen gård Ræning med hele hirden sin. Etter dette ble Ivar konge i Svitjod (Sverige).[1]
Ynglingesagaen[rediger | rediger kilde]
Snorre Sturlasons Ynglingesaga nevner at Halvdan hadde en bror Gudrød av Skåne (norrønt: Guðröðr) som ble gift med Åsa Ingjaldsdatter, datter av kongen i Svitjod, ynglingen Ingjald Illråde.[2] Åsa Illråde, som hadde arvet sin fars dårlige sinnelag og fikk hans tilnavn, sørget for at Gudrød drepte sin bror Halvdan. Etterpå sørget hun for at også ektemannen Gudrød ble drept. Etter at både faren og farbroren var døde, kom Ivar Vidfamne til Skåne og dro mot gården Ræning i Mälaren der Ingjald Illråde oppholdt seg. Ingjald begikk selvmord ved å tenne på gården, og han selv, datteren Åsa og hele hirden hans brant inne.
Halvdans sønn Ivar Vidfamne la under seg Skåne, og senere utvidet han kongeriket til å også omfatte «Danevelde, en stor del av Saksland og hele Østrike (dvs. landene rundt Østersjøen, inkl. Russland) og femtedelen av England».[3]
Ivar Vidfamne jaget Ingjalds sønn Olav Tretelgja ut av Skåne. Olav dro til Värmland og ble gift med Solveig, som var datter til Solør-kongen Harald Gulltann. Deres sønn Halvdan Kvitbein brakte Ynglingeætten til Norge og var norsk stamfar for Harald Hårfagre og hans ætt.[4]