Humli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hlod finner sin søster Hervor død etter slaget mot goterne ved Myrkviðr. Maleri av Peter Nicolai Arbo

Humli var en (mytisk) konge over hunerne som etter sagalitteraturen skulle ha levd i folkevandringstiden og kampene mellom hunere og gotere i det 4. århundre. Han er omtalt i Hervors saga og det episke diktet Hlöðskviða. I et slag ble hunerne beseiret og Humlis datter Sifka ble tatt til fange av goterkongen Heidrek. Sifka ble voldtatt av Heidrek og sendt tilbake til hunerne og Humli, hvor hun fødte sønnen Hlod.

Da Heidrek døde overtok hans sønn Angantyr Heidreksson kongeriket. Etter oppfordring fra Humli dro Hlod til goternes hovedstad Arheim og krevde halvdelen av riket etter sin far. Angantyr tilbød først Hlod en tredel av arven, men Angantyrs rådgiver Gizur avviste kravet og kalte Hlod en frillesønn. Humli ble rasende og mobiliserte en hunerhær på 300.000 krigere som marsjerte mot goterne. Underveis drepte de Hlods halvsøster Hervor. Kampen mellom hunerne og goterne varte i åtte dager med store tap på begge sider, før goterne med Angantyr i spissen klarte å bryte hunernes linjer. Hunerne skal ha flyktet da Angantyr red fram og drepte for fote med sitt magiske sverd Tyrfing. Både Humli og hans dattersønn Hlod ble drept i kampen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]