Gudrød av Skåne
- For Gudrød Haraldsson, konge av Man på 900-tallet, se Gudrød Haraldsson
Gudrød av Skåne (norrønt: Guðröðr), Gudrød Haraldsson, var sønn av Harald den gamle og bror til kong Halvdan den snille. Han var gift med ynglingekongen Ingjald Illrådes datter Åsa. Ifølge kronologien i blant annet Ynglingesagaen og fornaldersagaen Hvordan Norge ble bygd var han konge i Skåne i det 7. århundre.
Gudrøds hustru Åsa Illråde, som hadde arvet sin fars dårlige sinnelag og fikk hans tilnavn, sørget for at Gudrød drepte sin bror Halvdan. Etterpå sørget hun for at også Gudrød ble drept.[1] Halvdan hadde sønnen Ivar Vidfamne. Etter at både faren og farbroren var døde, kom Ivar Vidfamne til Skåne og dro mot gården Ræning i Mälaren der Ingjald Illråde oppholdt seg. Ingjald begikk selvmord ved å tenne på gården, og han selv, datteren Åsa og hele hirden hans brant inne.
Halvdans sønn Ivar Vidfamne la under seg Skåne, og senere utvidet han kongeriket til å også omfatte «Danevelde, en stor del av Saksland og hele Østrike (dvs. landene rundt Østersjøen, inkl. Russland) og femtedelen av England».[2]
Ivar Vidfamne jaget Ingjalds sønn Olav Tretelgja ut av Skåne. Olav dro til Värmland og ble gift med datter til Solør-kongen Harald Gulltann. Deres sønn Halvdan Kvitbein brakte Ynglingeætten til Norge og var norsk stamfar for Harald Hårfagre og hans ætt.[3]