Halocarpusslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Halocarpus
Unge skudd av Halocarpus kirkii.
Unge skudd av Halocarpus kirkii.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Halocarpus
Norsk(e) navn: Halocarpus-slekten, Halocarpus
Hører til: gultrefamilien,
bartrær,
blomsterplanter,
planter
Antall arter: 3
Utbredelse: New Zealand
Habitat: terrestrisk
Arter:

Halocarpus bidwillii
Halocarpus biformis
Halocarpus kirkii

Halocarpus-slekten (latin: Halocarpus) er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har 3 eviggrønne arter av busker og trær, endemisk på New Zealand. Tidligere ble artene tilskrevet slekten Dacrydium.

Halocarpus bidwillii eller «Bog Pine», «Mountain Pine», vokser fra nesten helt nord på North Island, og ned hele South Island. Treet trives i lavlandet, og blir sjelden mer enn 3-4 meter høyt. De spiralsatte bladene er skjellaktige, og inntil 2 mm lange, men inntil 5 mm når de er unge skudd. Konglene er bæraktige, hvite og kjøttfulle.

Halocarpus biformis eller «yellow pine», «pink pine», kan bli inntil 10 meter høyt, men i åpent lende er den normalt en buskplante. Den finnes i høylandet på det vulkanske høyplatået på North Island, og i lavlandet på South Island og Stewart Island.

Halocarpus kirkii eller «Monoao» vokser i skogsområdene opp til 700 moh. på North Island. Arten er sjelden, og et buskaktig eller mellomstort tre, inntil 25 m høyt. De unge skuddene bæres inntil treet er ca. 10 meter høyt. Bladene er læraktige og inntil 40 mm lange. Den må ikke forveksles med navnebroren Manoao colensoi eller «Silver pine», som også vokser på new Zealand.

Arter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Halocarpus – bilder, video eller lyd