Halm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Halmballer

Halm er den delen av loavlingen (strået) som blir igjen når kornet er tresket fra. Halm består nesten bare av ren cellulose, og har liten næringsverdi.

Tidligere ble kornet slått med sigd og ljå, fraktet bort fra jordet og tresket på gården. Halmen var en viktig ressurs og ble benyttet til mange formål. Halmen ble blant annet kuttet opp til hakkels med hakkelsmaskiner, og etter å ha blitt bløtet og blandet med mel, brukt som mindreverdig fôr til dyrene.

Etter at selvgående skurtreskere ble benyttet, ble halmen tilbake på åkeren. På grunn av liten verdi og til bry ved jordarbeiding ble den gjerne brent på bakken (halmbrenning). I distrikter med lite husdyr og dermed lite bruk av gjødsel har halmen stor betydning som jordforbedringsmiddel, for å opprettholde det organiske materialet i jorden og bygge opp humus.

Halm har igjen fått økt verdi ettersom energiprisene har økt og det har blitt lønnsomt å brenne halmen.

Anvendelsesområder[rediger | rediger kilde]

Halmen har hatt, og har også i dag flere anvendelsesområder:

Historisk[rediger | rediger kilde]

  • Madrasser (halm-madrass), eller sengefyll.
  • Taktekking – Særlig rug-halm, pga. motstandsdyktighet mot råte. – F.eks. i Danmark og Syd-Sverige.
  • Strø for dyr – Kuttet i små biter (brukes også i dag).
  • Jordforbedring – Kuttet og harvet ned i jorden og tilført tildels betydelig nitrogen (brukes også i dag).
  • Byggemateriale – Blandet med leire og tørket i blokker (tildels også i dag).
  • Isolasjon i vegger i bygninger (ble regnet som mindreverdig).
  • Stråhatter – Brukes også i dag.
  • Dekorasjoner – Særlig juledekorasjoner (brukes også i dag).

I dag[rediger | rediger kilde]

  • Brensel – Tørket og presset til briketter som CO2-nøytralt brensel.
  • Drivstoff – Omdannet til bioetanol som CO2-nøytralt drivstoff for biler.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Halm – bilder, video eller lyd