György Martinuzzi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Juraj Utješinović/György Martinuzzi (1482-1551)

György Martinuzzi, kalt Frater Georgius (kroatisk: Juraj Utješinović), (født 1482 i Kamičak i Dalmatia i det som i dag er Kroatia, myrdet 17. desember 1551 i borgen Alvinczy i Transilvania i det som i dag er Romania) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Han var kroatisk, men mistet sin far som døde i kamp mot tyrkerne. Moren var veneziansk og onkelen var Giacomo Martinuzzi, biskop av Skradin i Dalmatia, og han tok deres slektsnavn. Hans fornavn er også gjengitt som Juraj, György, Georgius , og etternavnet som Utiesenovic, Utyeszenics, Utissenoviski, Wisenowiski, Martinušević og Martinuzius Han var onkel til kardinal Juraj Draskovics (kreert 1585).

Han trådte inn i paulinereremittenes orden i Buda i 1510 etter å ha hatt en kort militær karriere. Han ble prior for ordenens kloster i Czestochowa i Polen og senere i Sajolad ved Erlau i det nordlige Ungarn. Der organiserte han en hærstyrke som hjalp den flyktede kong János til å beseire sin fiende kong Ferdinand av Böhmen. Kong János utnevnte ham til kongelig rådgiver og stattholder i 1529, og i 1534 til biskop av Nagyvárad i 1534. I 1536 ble han også biskop av Csanád, men flyttet over til Nagyvárad i 1539. Han var en nøkkelperson under Ungarns samling og i kampen mot tyrkerne. I 1551 ble han erkebiskop av Esztergom.

Han ble kreert til kardinal av pave Julius III den 12. oktober 1551.

Tyrkerfaren var overhengende høsten 1551, og for å vinne tid for forsvarerne gjenopptok kardinal Martinuzzi betalingen av tributt til sultanen. Men disse hemmelige kontaktene vekket den keiserlige general Giovanni Castaldos mistanke, og han anklaget Martinuzzi overfor kongen for forræderi og bad om tillatelse til å ta live av ham dersom det ble nødvendig. Kongen gav sin tillatelse, og mordet fant sted den 17. desember 1551 i borgen Alvinczy i Transilvania. Liket ble ikke begravet før den 25. februar 1552.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]