Gwendolyn Brooks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gwendolyn Brooks, 1985

Gwendolyn Elizabeth Brooks (7. juni 19173. desember 2000) var en amerikansk Pulitzerpris-vinnende poet. Hun ble utpekt til hoffpoet for Illinois i 1969, hoffpoetkonsulent for kongressens bibliotek i 1985.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gwendolyn Brooks ble født i 1917 i Topeka i Kansas som det første barnet til David Anderson Brooks og Keziah Wims. Hennes mor var en tidligere skolelærer som forlot yrket da hun ble gift og mor, og hennes far var sønn av en rømt slave som kjempet i den amerikanske borgerkrigen, og som måtte gi opp sin drøm om å bli lege da han ikke råd til å studere medisin. Da Brooks var kun seks år gammel flyttet familien til Chicago i Illinois, hvor hun vokste opp. Hun ble kalt for «Gwendie» av sine nære venner da hun vokste opp.

Hennes hjem var en stabil og kjærlig familie, skjønt hun møtte rasistiske fordommer i nabolaget og på skolen. Hun gikk på Hyde Park High School, den ledende hvite skolen i byen, før hun flyttet over til en helsvart skole, Wendell Phillips, Brooks kom til sist til en integrert skole, Englewood High School. I 1936 tok hun eksamen ved Wilson Junior College. Disse fire skolene ga henne et perspektiv på den etniske dynamikken i byen som kom til å påvirke hennes skjønnlitterære arbeid senere.

Hennes entusiasme for å lese og skrive ble oppmuntret av hennes foreldre. Hennes far skaffet henne et skrivebord og bokhyller, og hennes mor tok henne med for å møte Harlemrenessansens poeter Langston Hughes og James Weldon Johnson: De anmodet henne om å lese moderne poesi.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Brooks utga sine første dikt i et barneblad da hun var 13 år gammel. Da hun var 16 år hadde hun fullført et hefte med rundt 75 utgitt dikt. Da hun var 17 år begynte hun sende sine dikt til «Lights and Shadows», poesispalten i Chicago Defender, en afroamerikansk avis. Selv om hennes dikt strakte seg i stil fra tradisjonelle ballader og sonetter til å benytte bluesrytmen i frivers, var hennes figurer ofte trukket fra de fattige i byens indre. Etter å ha utgitt mer enn sytti dikt og mislyktes å få en fast posisjon ved Chicago Defender, begynte hun med en rekke jobber hvor hun tastet inn tekster.

Ved 1941 deltok hun i en rekke poesiarbeidsgrupper. En særlig innflytelsesrik arbeidsgruppe var organisert av Inez Cunningham Stark som var en velhavende hvit kvinne med en sterk litterær bakgrunn, og alle deltakere i hennes arbeidsgruppe var afroamerikanere. Gruppedynamikken viste seg å være særlig effektivt for den energiske Brooks og hennes poesi begynte å bli tatt på alvor.[3] I 1943 mottok hun en pris for sin lyrikk fra Midwestern Writers' Conference.

Hennes første bokutgivelse med poesi, A Street in Bronzeville, utgitt i 1945 av Harper and Row, skaffet henne positiv kritisk omtale hos anmelderne. Hun mottok sitt første stipend fra Guggenheim og var en av De ti ynge kvinner av året i magasinet Mademoiselle. I 1950 utga hun sin andre poesibok, Annie Allen, som hun vant magasinet Poetrys Eunice Tietjens-pris og samtidig Pulitzerprisen for poesi for, den første Pulitzer som noen gang var gitt til afroamerikaner.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Etter at John F. Kennedy inviterte henne til å lese ved kongressbibliotekets poesifestival i 1962 begynte hun å undervise i kreativ skrivning. Hun underviste ved Columbia College Chicago, Northeastern Illinois University, Chicago State University, Elmhurst College, Columbia University, Clay College of New York, og University of Wisconsin–Madison. I 1967 var hun tilstede ved en forfatterkonferanse ved Fisk University hvor hun uttalte at hun gjenoppdaget sin svarthet. Denne gjenoppdagelsen er reflektert i In The Mecca, et langt dikt om en mor som søker etter sitt tapte barn i boligblokk i Chicago. Diktet ble nominert for den nasjonale bokprisen for poesi.

I tillegg ble hun gjort til hoffpoet, Poet Laureate, for Illinois, og i 1985 ble hun kongressbibliotekets poesikonsulent som etter et år ble endret til Poet Laureate. I 1988 ble hun innvalgt til Kvinnenes æresgalleri i USA. I 1994 ble hun valgt som Nasjonal begavelse for humanioras Jeffersonforeleser, en av de høyeste æresbevisninger for amerikansk litteratur. I 1995 ble hun overrakt Den nasjonale medalje for kunstarter. I tillegg kom en rekke andre større og mindre æresbevisninger i årene som fulgte. En rekke bygninger er oppkalt til hennes ære.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

I 1939 giftet Brooks seg med Henry Blakely og fødte to barn: Henry Blakely Jr., 1940 og Nora Blakely, 1950. Brooks døde den 3. desember 2000 i en alder av 83 år i sitt hjem i Chicago. Hun er gravlagt ved gravlunden Lincoln Cemetery i Blue Island, Illinois.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Poet Laureate Timeline: 1981-1990». Library of Congress. 2008
  2. ^ Williams, Kenny Jackson (1997): «Brooks' Life and Career», Modern American Poetry
  3. ^ Alexander, Elizabeth red. (2005): The Essential Gwendolyn Brooks (American Poets Project), Library of America. ISBN 1931082871

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Negro Hero (1945)
  • The Mother (1945)
  • A Street in Bronzeville (1945)
  • Annie Allen (1950)
  • Maud Martha (1953) (Fiction)
  • Bronzeville Boys and Girls (1956)
  • The Bean Eaters (1960)
  • Selected Poems (1963)
  • We Real Cool (1966)
  • In the Mecca (1968)
  • Malcolm X (1968)
  • Family Pictures (1970)
  • Black Steel: Joe Frazier and Muhammad Ali (1971)
  • The World of Gwendolyn Brooks (1971)
  • Aloneness (1971)
  • Report from Part One: An Autobiography (1972) (Prose)
  • A Capsule Course in Black Poetry Writing (1975) (Prose)
  • Aurora (1972)
  • Beckonings (1975)
  • Black Love (1981)
  • To Disembark (1981)
  • Primer for Blacks (1981) (Prose)
  • Young Poet's Primer (1981) (Prose)
  • Very Young Poets (1983) (Prose)
  • The Near-Johannesburg Boy and Other Poems (1986)
  • Blacks (1987)
  • Winnie (1988)
  • Children Coming Home (1991)
  • In Montgomery (2000)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]