Gustav Rasmussen (1895–1953)
Niels Carl Gustav Magnus Rasmussen (født 10. august 1895 i Odense, død 13. september 1953 i København) var en dansk diplomat og politiker.
Han var utdannet cand.jur. fra 1921, og ble i 1930-årene anerkjent som ekspert på folkerett.[1] Fra 1939 var han dansk legasjonsråd i London. I 1942 sluttet han seg til Det danske råd i samme by. Han var partiløs utenriksminister i Knud Kristensens regjering og i Hans Hedtofts første regjering 1945–1950. At Hedtoft så å si overtok ham fra Kristensen, skyldes hovedsakelig at Socialdemokratiet manglet opplagte kandidater til posten. Hedtofts ønskekandidat, Hartvig Frisch, ødela sine muligheter til å bli utenriksminister, da han sommeren 1945 uttalte at angiverlikvideringene i den siste del av okkupasjonen hadde vært mord.[2] Rasmussen var en sterk tilhenger av transatlantisk samarbeid, og var en pådriver for Danmarks inntreden i NATO i 1949.[3] Han var senere ambassadør i Roma 1951–1953.
Referanser [rediger]
- ^ Gustav Rasmussen (dansk). Den Store Danske Encyklopædi.
- ^ (1993). Hartvig Frisch : mennesket og politikeren : en biografi, s. 253–268. København (dansk). ISBN 87-7241-657-2.
- ^ Gustav Rasmussen (norsk). Store norske leksikon.
| Forgjenger: John Christmas Møller |
Danmarks utenriksminister (1945–1950)
|
Etterfølger: Ole Bjørn Kraft |
