Alberts Kviesis
| Alberts Kviesis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1881[1][2] Ērgļi | ||
| Død | 9. aug. 1944[1][2] (62 år) Riga[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Parti | Latviešu zemnieku savienība | ||
| Nasjonalitet | Latvia | ||
| Gravlagt | Mežakirkegården | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Trestjerneordenen 1. klasse av Ørnekorsets orden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1932)[4] | ||
Alberts Kviesis (1881 – 1944) var en latvisk jurist og politiker som var Latvias tredje president fra 1930 til 1936.[5] Da Latvia under andre verdenskrig ble okkupert av tyske tropper samarbeidet han med de tyskkontrollerte selvstyremyndighetene.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Alberts Kviesis ble født i Kalnamuiža i nåværende Dobeles fylke i Kurland vest i Latvia. Han gikk på Jelgava Gymnasium og fra 1902 studerte han jus ved Universitetet i Tartu hvor han tok eksamen i 1907. Etter studiene arbeidet han som jurist i Jelgava. Han var aktivt med i den nasjonale bevegelsen i de latviske områdene på denne tiden hvor hele Baltikum var en del av Det russiske keiserdømmet.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Den 25. april 1917 ble han innvalgt i provinsrådet for Kurland. I mai samme år ble han av advokatkongressen valgt inn i styret for de latviske advokatene i Tartu. 17. november 1918 var han delegat til det latviske folkerådet, og som advokat ble han nestleder i rådet for juridiske saker. I de første årene etter at Latvia ble uavhengig (de erklærte sin uavhengighet i november 1918 og ble anerkjent i august 1920) arbeidet Kviesis med utvikling av retts- og domstolsystemet i landet. Fra 1921 til 1923 var han innenriksminister i regjeringen til Zigfrīds Anna Meierovics. Fra 1926 var han visepresident i det latviske parlamentet.
Han stilte som en av fem kandidater til presidentvalget i 1927 for Den latviske bondeunion, men han ble slått ut i første valgomgang. Han stilte på nytt i 1930 etter at den sittende presidenten Gustavs Zemgals ikke stilte på nytt. Etter elleve avstemningsrunder ble han valgt den 9. april 1930 med 55 av Saeimas (parlamentets) 89 stemmer.[6] I sin presidenttid la han aldri fram noen egne lovforslag og brukte ikke sitt veto mot noen lover som ble vedtatt i Saeima. Han benyttet heller ikke sin rett til å innkalle til ekstraordinært regjeringsmøte. Den 11. april 1933 ble han gjenvalgt for en ny periode.
Den 15. mai 1934 gjennomførte statsminister Kārlis Ulmanis et statskupp uten at president Kviesis - hans partifelle - var informert om det. Under kuppet ble kommunikasjonen til Riga festning hvor presidenten residerte, brutt, men han som hærens øverstkommanderende gjorde ingen forsøk på å hindre kuppet. Ulmanis informerte presidenten natt til 16. mai om at Saeima (parlamentet) var oppløst og konstitusjonen var suspendert. Kviesis protesterte ikke, og han fortsatte med å utøve sin presidentgjerning til utløpet av perioden i 1936 uten å ha noen reell makt. Han signerte alle lover fra Ulmanis' regjering, og hans eneste notable gjerning var å åpne Frihetsmonumentet i Riga den 18. november 1935.
Den 19. mars 1936 la Kviesis fram en lov som åpnet for at Ulmanis skulle bli president etter at Kviesis' periode var over, og at han, i strid med den suspenderte konstitusjonen, skulle inneha begge vervene. Loven ble satt i verk da Kviesis gikk av etter endt periode 11. april 1936 og gikk tilbake til sin advokatpraksis.
Da Sovjetunionen okkuperte Latvia i 1940 ble Kviesis nektet å praktisere som advokat, og han ble satt i husarrest. Han unngikk massedeportasjonene i juni 1941 etter å ha fått familien i skjul i en skogvokterhytte mens 15000 latviere ble deportert til Sibir. Under den tyske okkupasjonen i juli 1941 gjenopptok han sin advokatpraksis og ble kollaboratør da han arbeidet som konsulent for justisdirektoratet til den pro-tyske latviske selvstyremyndigheten som var helt underlagt tysk kontroll. Fra 1943 til 1944 var han direktør for justissaker i den latviske selvstyremyndigheten.
I august 1944 var han i ferd med å gå ombord i et tysk skip for å forlate landet sammen med de tyske styrkene, men han døde av hjerteattakk mens skipet ennå lå ved kai. Han er gravlagt i Riga.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ch4kbf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
- ^ Treijs, Rihards (2004). Prezidenti : Latvijas valsts un ministru prezidenti (1918–1940) (latvisk). Riga: Latvijas Vēstnesis. ISBN 9984-731-47-2. OCLC 61227165.
- ^ «Alberts Kviesis» (latvisk). President.lv. 12. mars 2021.
- ^ Valsts Prezidenti: Alberts Kviesis Arkivert 2016-03-03 hos Wayback Machine. president.lv
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Alberts Kviesis – biografi på latvisk