Gullvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gullvepser
gullveps
gullveps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chrysididae
Norsk(e) navn: Gullvepser
Hører til: Chrysidoidea, broddvepser, stilkvepser,
årevinger,
insekter
Antall arter: over 3 000 i verden
718 i Europa, 37 i Norge
Habitat: på land, særlig i varme strøk
Utbredelse: Store deler av verden
Delgrupper:

Gullvepser er en familie av broddveps i gruppen Chrysidoidea. Det er 718 europeiske arter inkludert underarter, i Norge kjenner vi foreløpig til 37 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gullvepsene er små til middelsstore, metallfarvede insekter. Fargene er ofte blå, grønn eller rød. Mange arter har har to farger, med markert skille, slik at brystet er blått, mens bakkroppen er rød.

Chrysis ignita er en vakker art som er ganske vanlig i Norge

Hudskjelettet (kutikula) er hardt og består ofte av ganske grov punktur. Dette kan beskytte gullveps mot stikk fra andre veps. Mange arter kan rulle seg sammen takket være den fleksible leddstrukturen på bakkroppen. Vingene er vanligvis velutviklede med markert årenett, men noen arter er vingeløse. Hunnen har et langt teleskopisk eggleggingsrør. I motsetning til andre broddveps er dette ikke utviklet til en stikkebrodd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gullvepsene er parasitter og legger sine egg i bolene til andre vepser, vanligvis hos de solitære biene. Larvene spiser vertens larver samt av larvens mat. Gullvepsene har tilpasset sin flygetid til vertsartene, og ulike arter kan sees fra tidlig i mai til begynnelsen av august. Man kan studere dem ved å sette opp en vepsekasse. Underfamilien Cleptinae er parasitoider som angriper pupper av plantevepser (Symphyta). I tropiske områder finnes det også noen gullvepser som angriper eggene til pinnedyr.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Denne oversikten har fokus på de europiske gullveps.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]