Pinnedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pinnedyr
pinnedyr, Ctenomorpha chronus
pinnedyr, Ctenomorpha chronus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phasmatidae
Gray, 1835
Norsk(e) navn: pinnedyr,
vandrepinner
Hører til: spøkelsesinsekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: Ingen frittlevende arter i Norge
ca. 1000 i verden
Habitat: mest i tropiske (varme) områder. Ofte på blad og i trær.
Utbredelse: på land,
Delgrupper:

Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.

Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hovedutbredelsen er i tropiske strøk, sør og øst i Asia. Ingen arter finnes naturlig i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Pinnedyr er store insekter, mellom 10-15 tilogmed 30 cm lange. De er vanligvis brune eller grønne på farge. De har godt utviklete bein. Frambeina hos flere av artene har en innsving på innsiden, slik at de kan holdes rett fremover uten å komme i konflikt med hodet. Hanner kan ha vinger, mens hunnene er vingeløse. De fleste arter ligner pinner fra trær eller busker og går i ett med vegetasjonen. Artene i Phasmatidae er gjerne mer eller mindre piggete, og noen har bladaktig utvidete bein.

Extatosoma tiaratum (Extatosomatinae)

Levevis[rediger | rediger kilde]

Pinnedyr er mestere i kamuflasje, både i farge og utseende. De er for det meste aktive i mørke og sitter vanligvis ganske rolig om dagen. Blir de skremt sitter de ofte helt stille og de kan være svært vanskelige å oppdage. De har ulike forsvarsmetoder, blant annet lukt og lydfrembringelse. Selv om de er plassert i ganske nær slekt med gresshopper kan de ikke hoppe slik som gresshoppene.

Pinnedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken eller de fester seg til vegetasjonen.

Laboratorieinsekter[rediger | rediger kilde]

Arten Carausius morosus fra India er parthenogenetisk og meget hardfør, derfor lett å holde i kultur. Den kan fores på bergflette. Fordi den er så lett å avle opp har den blitt et populært forsøksdyr i laboratorier, og også et populært kjæledyr. Men de blir lett svært mange. Eventuelle overskuddsdyr bør avlives og ikke settes ut i naturen. I deler av Europa har denne arten nå etablert seg utendørs, men den er ikke et ønsket element i vår fauna. Kulturene i fangenskap er basert på individer fra Tamil Nadu i India.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]