Grumman HU-16 Albatross
- For det britiske passasjerfly, Albatross fra 1939 se: de Havilland DH 91 Albatross
| Grumman HU-16 Albatross | |||
|---|---|---|---|
 Grumman HU-16E | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Amfibiefly | ||
| Produsent | Grumman Aircraft Engineering Corporation | ||
| Designet av | Marat N. Tiščenko | ||
| Første flyvning | 1947 | ||
| Brukt av | United States Air Force United States Navy | ||
| Produsert | 1947-1961 | ||
| Antall produsert | 466 | ||
| Videreutviklet til | Grumman/Resorts G-111 Albatross | ||
Grumman HU-16 Albatross, er et amerikansk to-motors amfibiefly med stjernemotorer produsert av Grumman. Flyet ble opprinnelig benevnt som SA-16. Det fikk navnet HU-16 Albatross i 1962. Albatross ble hovedsakelig benyttet som søk- og redningsfly.
Flyet har vært brukt i det norske Luftforsvaret
Spesifikasjoner (G64)[rediger | rediger kilde]
- Besetning: 2, pilot og co-pilot.
- Kapasitet : Max 30 passasjerer
- Lengde: 19,16 m
- Vingespenn 24,4 m
- Høyde: 7,8 m
- Vingeflate: 82 m²
- Vekt, tom: 9070 kg
- Max takeoff-vekt: 15 000 kg
- Brennstoffkapasitet 4 000 l, plus 1 100 l i drop-tanker
Sammenlignbare fly:
Brukt av flyvåpen[rediger | rediger kilde]
- Argentina, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Filippinene, Hellas, Island, Indonesia, Italia, Japan, Malaysia, Mexico, Norge, Pakistan, Peru, Portugal, Spania, Taiwan, Thailand, Tyskland, Forente stater (Air Force, Coast Guard, Navy), Venezuela.
Albatross i Luftforsvaret[rediger | rediger kilde]
Da Luftforsvaret mot slutten av 1950-tallet ønsket å bytte ut de velbrukte Catalina-flyene fra andre verdenskrig med nytt materiell, falt valget på Albatross.
330 skvadron og 333 skvadron ble tildelt ni fly hver. Disse var i tjeneste i Luftforsvaret fra 1961 til 1969, da de ble avløst av P-3 Orion. Ettersom flyene var våpenhjelp fra USA, ble de levert tilbake til amerikanske myndigheter, som så leverte dem til Hellas (12 fly) og Spania (6 fly).
De norske flyene var av typen SHU-16B (G111). Disse skilte seg fra de andre Albatrossene blant annet med en stor nese som huset en AN/APS88-radar og en MAD-bom i halen (Magnetic Anomaly Detector).
Mannskapet var på seks; to piloter, navigatør/taktisk co-ordinator (tacco), maskinist, systemoperatør/radiooperatør og systemoperatør/ASW-operatør. Under styrbord vinge hadde den et kraftig søkelys som ble styrt av en stikke hos annenflygeren. Flyet hadde to stasjoner for bevæpning (raketter, dypvannsbomber, torpedoer) eller ekstra drivstofftanker under hver av vingene.