Grå blekksopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grå blekksopp
250
Grå blekksopp
Nomenklatur
Coprinopsis atramentaria
Bull.
Populærnavn
Grå blekksopp
Klassifikasjon
RikeSopp
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenSkivesoppordenen
FamiliePsathyrellaceae
SlektLurveblekksopper
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Tempererte klimasoner over heler kloden.[1]

Grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria tidligere kjent som Coprinus atramentarius) er en art, som tidligere tilhørte blekksoppslekta (Coprinus). Men denne er delt opp i flere slekter, en annen er Coprinellus (som ikke har fått noe offisielt norsk navn enda) som blant annet inneholder glimmerblekksopp. Mens den opprinnelige blekksoppslekta tilhører familien (Agaricaceae), som er samme familie som blant annet sjampinjongene. Lurveblekksoppslekta og Coprinellus er blitt flyttet til familien Psathyrellaceae på grunn av DNA-testing.[2][3] Disse tre slektene ble tidligere regnet til samme slekt, da man mente at denne måten å spre sporer på, måtte være typisk for én slekt. Ellers blir det gjort store forandringer innen systematikken nå[trenger referanse], etter som flere og flere arter blir DNA-testet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Bilde som viser skivene og hatten, som går over i væskeform, og danner «blekk».

Grå blekksopp er en skitten-brungrå sopp, med en svakt skjellet hattopp. Hatten har en diameter på 3–7 cm. Når soppen er helt ung er den eggformet, med samme farge. Ettersom soppen blir eldre, får den en klokkeaktig form, som senere sprer seg ut til en mere vanlig sopphattform. Ofte henger det igjen litt jord på hattoverflaten også. Skivene er tette og gråbleke som relativt ung, men senere blir de mørkere og senere svarte. Og til slutt løser skivene og hatten seg opp i en svart væske.[4] Denne væsken tiltrekker fluer, som igjen sprer sporene som er i væsken. Det er av denne måten å spre sporer på, denne kunstige gruppen har fått navnet blekksopper. Ellers har sporevæsken fra en eller flere arter blekksopper også tidligere blitt brukt som skriveblekk.

Utbredelse og vokseplass[rediger | rediger kilde]

Grå blekksopp er vanligst registrert på Øst- og Sørlandet, fra Lillehammer i nord og sørover til ca. Stavern. Noe som kan antyde, at den foretrekker næringsrik og kalkrik jord, da dette området ligner utbredelsen på oslofeltet. Ellers er den vanlig langs kysten, og den minker i vanlighet til det nordligste funnet, som er i Nesbyen i Finnmark fylke.[5]

Grå blekksopp vokser oftest i knipper, ellers trives den best ved gamle stubber eller på gammel fet gressmark og annen næringsrik jord. Men du kan også finne den på annen jord og i skog.

Giftighet kontra matsopp[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble grå blekksopp sett på som grei matsopp, hvis du ikke nøt alkohol like før til over en uke etter et måltid. Dette er antageligvis på grunn av stoffet coprin. Man er usikker på om det er coprin alene, som har skylden for symptomer med alkohol og testikkelskader. Eller om det er andre stoffer innblandet også. Men ved studier på ev. 70- og 80-tallet har man funnet ut at den mest sannsynligvis gir testikkelskader hos mennesker. Da celleskader og sterilitet er observert hos forsøksdyr ved forsøk. Medisinske eksperter har regnet ut, at hvis en person spiser en kg grå blekksopp hver dag i en uke, risikerer denne personen å bli steril.

Ellers gir denne soppen kraftige symptomer med alkohol.[6] En er ikke sikker på om coprin forårsaker alle symptomene en ser ved forgiftning, noe tyder på det ikke er det, men her er ikke alt kjent. Ellers synes det som om coprin virker som antabus (Disulfiram og Aversan). Der stoffet hindrer siste leddet i forbrenningen av alkohol. Der denne foregår fra etanol (alkohol) til etanal (etylaldehyd) og til etansyre (eddiksyre). Så da blir det en opphopning av etanal i blodet. Det er etanal som gir noen av symptomene på bakrus av alkohol og antabus. Denne effekten vil vare fra seks til åtte dager. Så en pils og kanskje en lettøl vil gi symptomer innen denne tiden. En er også oftest mest følsom dagen etter inntak av soppen. Men en mager trøst i det hele, er at det er ikke observert dødsfall blekksoppforgiftning med alkohol.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Ved inntak av alkohol, kommer symptomene etter fra 15 minutter til 2 timer. Alt etter hvor tom eller fylt magen er, og hva pasienten eventuelt har spist. Ubehaget varer som oftest fra tre til tjuefire timer. Alt ettersom hvor mye en drikker, og hvor fort og mye en kaster opp. Ubehaget dukker opp igjen ved nytt inntak av alkohol. Det hele starter oftest med en intens rødming i ansikt, nakke og bryst. Så kommer bankende hodepine fulgt eller akkompagnert av trykkende og sammensnørende brystsmerter, hjertebank, åndenød, hurtig åndedrett, angst og hetetokter. En kan også observere svimmelhet, kvalme, brekninger og fallende blodtrykk. Metallsmak og seigt spytt er også observert. Det skjer at pasienten er nesten helt sikker på hen skal dø, men som nevnt ovenfor skjer ikke dette ved grå blekksopp.[6][7]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Coprinopsis er avledet fra Coprinus, som kommer av det greske ordet for møkk, nemlig kopros. Ellers kommer atramentaria fra det latinske ordet for blekk. Merk også ar forstavelsen atra- kommer fra det latinske ordet for svart atrum, men bøyd i hunnkjønn (opprinnelig intetkjønn).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «GBIF Data Portal» (engelsk). GBIF. Besøkt 29.11.2012. 
  2. ^ «Den norske Artsnavnebasen» (norsk). Artsdatabanken. Besøkt 29.11.2012. 
  3. ^ Michael Kuo. «MushroomExpert.com» (engelsk). Besøkt 21.01.2013. 
  4. ^ Morten Lange (1991). Soppflora (norsk). Oslo?: NKS-Forlaget. s. 155. ISBN 82-508-0658-1. 
  5. ^ «Artskart» (norsk). Artsdatabanken og GBIF. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 30.11.2012. 
  6. ^ a b Gro Gulden, Klaus Høiland og Trond Schumacher (1983) [1976]. «Nyttevekstforeningens småskrifter 14». I Anna-Elise Torkelsen. Hva vet vi om soppforgiftning? (norsk). Oslo?. s. 38–40. 
  7. ^ Hans Persson, Pelle Holmberg, Hans Marklund, Siw Muskos, (1988). Anna-Elise Torkelsen, red. Giftsopper i tekst og bilder (norsk). Oslo: Landbruksforlaget. s. 47. ISBN 82-529-1197-8. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gulden, Gro og Schumacher, Trond: Giftsopper og soppforgiftninger Universitetsforlaget, 1977. ISBN 82-00-05156-0 (Side 68-70)
  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar: Svampar en fälthanbok. Interpublishing 1984. ISBN 91-86448-31-5 (Side 424)
  • Nilsson, Sven, Persson, Olle og Mossberg, Bo: Cappelens soppbok. Cappelen 1981. ISBN 82-02-09138-1 (Side 190-191)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grå_blekksopp&oldid=23823189»