Gottfred Claffy
| Gottfred Claffy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. juli 1913 Oslo | ||
| Død | 12. mai 1977 (63 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kollaboratør, tolk, etterforsker, torturist | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Dømt for | Legemsbeskadigelse, vold | ||
| Dom | Tvangsarbeid | ||
Gottfred Olaf Claffy (1913–1977) var en norsk kollaboratør som arbeidet for det tyske sikkerhetspolitiet under andre verdenskrig. Han var sjåfør, tolk og etterforsker, og deltok aktivt i tortur og mishandling av fanger.[1]
Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Claffy ble født i Kristiania (nå Oslo) i 1913. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling 3. juni 1940, hvor han startet som kontormedarbeider.
Rolle under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Arbeid på Grini fangeleir[rediger | rediger kilde]
I desember 1941 begynte Claffy å arbeide på Grini fangeleir som tolk ved avhør, i tillegg til forefallende kontorarbeid og pakke- og brevkontroll til fangene. Han var kjent for sine omtrentlige oversettelser fra tysk til bredt Vikamål og gikk kledd i hirduniform, bevæpnet med pistol og maskinpistol. Claffy utøvet vold mot fangene og deltok i grov tortur under avhør, både mot kvinner og menn. Han var svært upopulær blant både de norske fangene og de tyske vaktmannskapene.[2]
Arbeid på Victoria Terrasse[rediger | rediger kilde]
Sommeren 1943 ble Claffy overført til Sicherheitsdiensts (Sipo) hovedkvarter på Victoria Terrasse. Her arbeidet han som tolk og sjåfør for etterforskeren SS-Sturmscharführer Carl Erwin Morio. Claffy avanserte etter hvert til etterforsker og ble involvert i flere alvorlige forbrytelser. Blant annet var han involvert i drapet på 39 år gamle Nils Slåtto fra Hol 3. november 1944, samt drapet på Adolf Bogstad 13. februar 1945 sammen med SS-Oberscharführer Wilhelm Köstinger.[1]
Drapet på Adolf Bogstad[rediger | rediger kilde]
Den 13. februar 1945 var Claffy involvert i en aksjon i Hertug Skules gate 6 i Oslo, hvor motstandsmennene Adolf Bogstad, Storm Weinholdt og Frank Olsen ble overrasket av SS-Oberscharführer Wilhelm Köstinger og Claffy. Bogstad ble skutt, mens Weinholdt, hans far og Olsen ble ført til Møllergata 19 og forhørt under tortur. Syv andre motstandsmenn i Bogstads gruppe ble skutt denne natten. Weinholdt og Olsen ble senere skutt på Akershus festning 17. mars 1945.[1][3]
Rettssak og dom[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble Claffy stilt for retten og dømt for blant annet legemsbeskadigelse, mishandling og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap til døden 27. juni 1947. Ved en ny domfellelse ved Eidsivating lagmannsrett 26. mars 1949 ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid. Han startet soningen 18. mai 1949 og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 2. april 1954.[4][1]
Gottfred Claffy døde i Oslo 12. mai 1977.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Veum, Eirik (2014). Nådeløse nordmenn: Gestapo 1940–1945. Kagge Forlag. ISBN 978-82-489-1507-2.
- ^ Griniboken. 1. Gyldendal. 1946.
- ^ Røed, Per (1988). den ukjente sabotør : Per Røeds egen beretning. Mortensen. ISBN 8252710034.
- ^ Pryser, Tore (2001). Hitlers hemmelige agenter : tysk etterretning i Norge 1939-1945. Universitetsforlag. ISBN 8215000754.
- ^ «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 22. mai 2024.