Giovanni Picchi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giovanni Picchi
«Professore di ballare» Giovanni Picchi på omslaget til Fabritio Carosos Nobiltà di Dame (1600)
Født1571Rediger på Wikidata
Venezia
Død17. mai 1643[1]Rediger på Wikidata
Venezia
BeskjeftigelseOrganist, komponist, lutenist, cembalist Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Venezia

Giovanni Picchi (ca. 1571–1643) var en italiensk luttenist, organist og komponist.

Picchi var en sen representant for den venetianske skolen og fikk betydning i en periode da instrumentale musikkformer startet å differensieres i eksempelvis sonata og canzona.

Liv[rediger | rediger kilde]

I henhold til dødsattesten fra 1643 var Picchi 71 år gammel da han døde, og ble dermed sannsynligvis født i 1571 eller 1572. Den første kjente dokumentasjonen av ham er en illustrasjon på tittelbladet til Fabritio Carosos dansebok Nobilità di dame (1610) der han framstilles som luttspiller og betegnes som «Professore di ballare».

I 1615 ble Picchi organist ved Scuola Grande i Venezia, dagens Santa Maria Gloriosa dei Frari.[2] I 1624 søkte han posten som andreorganist ved Markuskirken, men ble vraket til fordel for Giovanni Pietro Berti.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Det er stort sett bare bevart instrumentalmusikk etter Picchi. En toccata og tre passamezzos er funnet i samleverk og han publiserte 19 canzonas for ensembler, Canzoni da sonar (1625).

Picchis «Intavollatura di Balli d'Arpicordo» er en viktig kilde til dansemusikk for klaviaturinstrumenter.[3] Dansene for cembalo er av tre typer: i tredelt takt, i tredelt takt koplet med saltarelloer og stykker over en basso ostinato. De fleste stykkene med ostinatobass er varianter av romanesca-mønsteret.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Intavollatura di Balli d'Arpicordo, for cembalo (1618 og 1621)
  • 19 Canzoni da sonar con ogni sorte d'instrumenti a due, tre, quattro, sei, & otto voci (Venezia, 1625)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 81048[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Romano Micheli: «Musica vaga et artificiosa», s. 42 (Venezia, 1615)
  3. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag bind. 13, spalte. 533-534

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]