Nguyễn Phúc Cảnh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nguyễn Phúc Cảnh i Frankrike. Portrettmaleri av Maupérin, 1787

Nguyễn Phúc Cảnh (født 6. april 1780, død 1801) var den eldste sønnen til den vietnamesiske prinsen Nguyễn Phúc Ánh, den senere keiser Gia Long.

Som syvåring gjorde han en berømt reise til Frankrike sammen med den katolske geistlige misjonæren i Vietnam Pigneau de Béhaine som ledd i forsøk på en avtaleinngåelse mellom Frankrike og Vietnam. Versaille-avtalen mellom de to land ble inngått 21.november 1787. Béhaine signerte på vegne av Vietnam.[1]

Cảnh ville vært den legitime arvingen til den vietnamesiske tronen etter sin far, men døde før faren og ingen av hans etterkommere kom på tronen da Gia Long i stedet valgte en halvbror av Cảnh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hien V. Ho: A Prince, A Missionary and Three RevolutionsAdvite.com, hentet 2. september 2012