Georges Rouault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Georges Henri Rouault (født 27. mai 1871, død 13. februar 1958) var en fransk fauvist og ekspresjonist, maler og grafiker innen litografi og etsning.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Han var født inn i en fattig familie. Moren oppmuntret ham til å tegne, og han fikk lærlingplass som 14-åring hos en glassmaler og -reparatør. Der ble han til 1890. Måten å arbeide med blyglassinnfatninger er foreslått som en forklaring for hans sterke understrekninger av konturer og forkjærlighet for sterke farger i senere malerier. Han var også kveldselev ved den offisielle kunstskolen i Paris Ecole des Beaux-Arts, hvor han hadde Gustave Moreau som lærer og støtteperson senere. Moreaus innflytelse kan sees i Rouaults fargebruk i tidlige arbeider. Da Moreau døde i 1898 ble Rouault innstilt som kurator for Moreaumuseet i Paris.

Han kom i kontakt med fauvistene, som han delte syn med, og ble venn med Henri Matisse, Albert Marquet, Henri Manguin og Charles Camoin. Etter 1895 deltok han i offentlige utstillinger som Salon d’Automne med malerier med religiøse motiver, landskaper og stilleben. I 1905 stilte han som medlem av fauvistene på salonen. Matisse var den reflekterte og rasjonelle eksponenten, mens Rouault var mere spontan og arbeidet instinktivt. Denne siden av hans stil tilskrives innflytelse fra Vincent van Gogh som var ekspresjonist.

Rouault og ekspresjonismen[rediger | rediger kilde]

I 1907 begynte Rouault på en serie bilder av narrer, klovner og horer. Disse blir nå ansett som sosialkritiske. Han ble tiltrukket av spiritualisme og av den dramatiske eksistensialismen til filosofen Jacques Maritain, som han ble livsvarig venn med. Alt han laget etterpå ble om kristne religiøse emner. Han sa blant annet: «Et tre mot himmelen har samme interesse, samme karakter og samme uttrykk som den menneskelige skikkelse.»

I 1910 hadde han utstilling i Druet Galleri. Verkene hans ble tilgjengelige for tyske kunstnere med base i Dresden, som noen år senere ble kjernen i den tyske ekspresjonismen.

Etter 1917 laget han kun malerier, først og fremst med fokus på Kristi lidelse som han så som uttrykk for menneskehetens, der gjenoppstandelsen var eneste håp.

Mot slutten av livet brente han opp 300 av sine gamle bilder. Han døde i Paris i 1958.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Dyrness, William A. Rouault: A Vision of Suffering and Salvation. Grand Rapids, MI: William B. Eerdmans, 1971.
  • Maritain, Jacques. Georges Rouault. The Pocket Library of Great Art. New York: Harry N. Abrams, Inc. 1954.
  • Getlein, Frank and Dorothy Getlein. George Rouault's Miserere. Milwaukee: Bruce, 1964.
  • San Lazzaro, G. di. Homage to George Rouault. New York: Tudor, 1971.
  • Courthion, Pierre. Rouault. New York: Harry N. Abrams, Inc. 1961.
Wikiquote Wikiquote: Georges Rouault – sitater