Narr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kobberstikket Der Narr und die Närrin («Narren og kvinnenarren») av Sebald Beham (1500–1550). Personene er iført overdreven middelaldermote med narreluer med eselører. Narrer var et ikke uvanlig motiv i middelalderens allegorier.
Den rødnesede Farnos som en narr som rider på en gris. Russisk lubok, en type folkelig illustrerte trykk, fra 1700-tallet. Farnos er en av flere komiske skikkelser i russisk folkediktning, og representerer gjerne den angrende fyllik. Figuren kan også bygge på Anna Ivanovas italienske hoffnarr, den fiolin-spillende Pedrillo.[1]
Narr var tidligere en utkledt klovn eller gjøgler ved et kongelig eller fyrstelig hoff. Opprinnelsen er usikker, men hoffnarrer omtales både i det antikke Hellas og i den muslimske verden. Moderne forestillinger om narrer stammer imidlertid særlig fra kristen middelalder.
Betegnelsen narr blir i dag ofte brukt som et skjellsord om en narraktig, det vil si innbilsk eller dum, person.
-
Allegorien «Narrenes skip» malt av Hieronymus Bosch ca. 1495.
-
Radering fra 1800-tallet som viser Will Summers, den engelske kong Henrik 8.s hoffnarr.
-
Der Schalcksnarr («tøysenarr»), trensitt fra Jost Ammans Ständebuch (1568). Narren har narredrakt og narresepter.
-
Den spanske hoffnarren Sebastián de Morra malt av Diego Rodríguez de Silva y Velázquez i 1636.
Se også [rediger]
- Klovn
- Gjøgler
- Skald
- Joker
- Hoff
- Narrenes skip
- Narrelitteratur
- Aprilsnarr
- Narrelue
- Goliardene, geistlige narrer
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Jesters – bilder, video eller lyd |