George Dantzig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

George Bernard Dantzig (født 8. november 1914, død 13. mai 2005) var en amerikansk matematiker, og professor emeritus i transportvitenskap og professor i operasjonsanalyse og i informatikk ved Stanford.

George Dantzig introduserte simplex-algoritmen og oppdaget lineærprogrammering uavhengig av den sovjetiske økonomen og matematikeren Leonid Kantorovich som fant den opp noen år tidligere. Han mottok mange titler, inkludert National Medal of Science i 1975 og John von Neumanns teoripris i 1974.

Biografi[rediger | rediger kilde]

George Dantzig ble født den 8. november 1914 i Portland, Oregon, og ble gitt mellomnavnet «Bernard» som et uttrykk for foreldrenes håp om at han skulle bli forfatter. Faren hans, Tobias Dantzig, var en russisk matematiker som hadde studert med Henri Poincaré i Paris. Tobias giftet seg med Anja Ourisson, en medstudent ved universitet i Sorbonne, og de innvandret til USA. George Dantzig tok en bachelor i matematikk og fysikk ved University of Maryland i 1936 og en mastergrad i matematikk ved University of Michigan i 1938. Etter en toårs-periode ved «Bureau of Labor Statistics» meldte han seg på doktorgradsprogrammet ved University of California, Berkeley. Ved utbruddet av andre verdenskrig tok Dantzig permisjon fra doktorgradsprogrammet for å slutte seg til det amerikanske luftforsvarets statistiske kontrollkontor. I 1946 returnerte han til Berkeley for å fullføre kravene i programmet sitt og han fikk sin Ph.D. det samme året.[1]

Han var medlem av The National Academy of Sciences, National Academy of Engineering, og American Academy of Arts and Sciences.

Han mottok mange æresbevisninger, blant annet den første John von Neumanns teoripris i 1974, Nation Medal of Science i 1975, og et æresdoktorat fra University of Maryland i 1976. The Mathematical Programming Society hedret Dantzig ved å opprette Dantzigprisen, gitt hvert tredje år siden 1982 til en eller to personer som har vært av stor betydning innenfor feltet matematisk programmering.

Dantzig døde 13. mai 2005 i sitt hjem i Stanford, California av komplikasjoner fra diabetes og hjerte-karsykdom. Han var 90 år gammel.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Matematisk statistikk[rediger | rediger kilde]

En hendelse i Dantzigs liv ble opprinnelsen til en kjent urban legende i 1939 mens han var student ved UC Berkeley. I begynnelsen av en time, som Danzig var for sen til, skrev professor Jerzy Neyman to eksempler på berømte uløste statistikkproblemer på tavlen. Da Danzig kom antok han at de to problemene var hjemmelekse og skrev dem ned. I følge Danzig virket problemene som "litt vanskeligere enn vanlig", men et par dager etterpå leverte han inn ferdige løsninger på begge, mens han enda trodde at det var en oppgave som forlengst burde vært gjennomført.

Seks uker senere mottok Dantzig et besøk fra en begeistret professor Neyman, som hadde forberedt en av Dantzigs løsninger for publisering i et matematisk tidsskrift. Flere år senere forberedte Abraham Wald en publikasjon som kom til en konklusjon for det andre problemet og han inkluderte Dantzig som medforfatter da han hørte om den tidligere løsningen.

Denne historien begynte å spre seg og ble brukt som en motivasjonsleksjon som demonstrerte kraften i positiv tenkning. Etter som tiden gikk har Dantzigs navn blitt fjernet og fakta har blitt forandret, men den grunnleggende historien fortsatte i form av en urban legende og ble brukt som en innledende scene i filmen Den enestående Will Hunting.

Lineær programmering[rediger | rediger kilde]

Utstyrt med mekaniseringen av planleggingsprosedyrer for å støtte tids-steget anvendelsestrening og forsyningsaktiviteter, formulerte George Dantzig i 1947 lineærprogrammeringsproblemet som en matematisk model for planleggingsproblemet og fant opp simplexmetoden som løsning. Disse bragdene førte til titlene lineærprogrammeringens far og oppfinner av simplexmetoden.[1]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Bøker av George Dantzig:

  • 1953. Notes on linear programming. Rand Corporation.
  • 1956. Linear inequalities and related systems. Med andre. Redigert av H.W. Kuhn og A.W. Tucker.
  • 1959. Linear programming and extensions.
  • 1966. On the continuity of the minimum set of a continuous function. Med Jon H. Folkman og Norman Shapiro.
  • 1968. Mathematics of the decision sciences. Med Arthur F. Veinott, Jr. Summer Seminar on Applied Mathematics 5th : 1967 : Stanford University.
  • 1969. Lectures in differential equations. A. K. Aziz, general editor. Bidragsytere: George B. Dantzig med flere.
  • 1970. Natural gas transmission system optimization. Med andre.
  • 1973. Compact city; a plan for a liveable urban environment. Med Thomas L. Saaty.
  • 1974. Studies in optimization. Redigert med B.C. Eaves.
  • 1985. Mathematical programming : essays til ære for George B. Dantzig. Redigert av R.W. Cottle.
  • 1997. Linear programming. Med Mukund N. Thapa.
  • 2003. Basic George B. Dantzig. Redigert av Richard W. Cottle.

Artikler, et utvalg:

  • 1940. "On the non-existence of tests of "Student's" hypothesis having power functions independent of \sigma". I: Annals of Mathematical Statistics, Volume 11, number 2, pp 186-192.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Richard W. Cottle, B. Curtis Eaves and Michael A. Saunders (2006). "Memorial Resolution: George Bernard Dantzig". Stanford Report, June 7, 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: George Dantzig – sitater