Geologisk kretsløp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
et diagram av det geologiske kretsløpet. Legend: 1 = magma; 2 = krystallisering (frossene bergarter); 3 = magmatisk bergart; 4 = erosjon; 5 = sedimentation; 6 = sedimentær bergart; 7 = metamorphism; 8 = metamorf bergart; 9 = smeltning.

Det geologiske kretsløpet eller bergartenes syklus er et fundamentalt konsept i geologi som beskriver omdanningen av bergarter i sammenheng med en geologisk tidsskala. Det er tre typer bergarter i denne syklusen; sedimentær bergart, metamorf bergart og eruptiv bergart.

Slik som bildet til høyere illustrerer blir en bergart ødelagt og omdannet når den blir presset ut av sitt miljø. Et miljø kan være en viss dybde under jorda eller eksempelvis ved en vulkan. Grunnet krefter som det geologiske kretsløpet, platetektonikk og vannets kretsløp, vil ikke en bergart være på samme plass, men endre sitt miljø kontinuerlig.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

James Hutton blir vanligvis hedret som den første personen som laget konseptet på 1800-tallet. Han regnes i dag som «geologiens far». Bergartenes syklus var en del av Hutton sitt aktualitetsprinsipp og hans kjente sitat: «no vestige of a beginning, and no prospect of an end» hendviste spesielt til bergartenes syklus. Dette konseptet av en gjentakende ikke-evolusjonær bergarts syklus forble dominant frem til platetektonikken revolusjonerte geologien i 1960-årene. Med utviklingen og forståelsen av platetektonikken forsto man at bergartenes syklus ikke var uendelig og gjentagende, men en gradvis utviklende prosess. Wilson syklusen (en platetektonikk basert på bergarts syklus) ble utviklet av John Tuzo Wilson i 1950- og 1960-årene.

Syklusen[rediger | rediger kilde]

Struktuerer av eruptive bergarter. Legend: A = magmakammer; B = dyke/dike; C = laccolith; D = pegmatitt; E = sill; F = stratovulkan.

Omformingen til eruptive bergarter[rediger | rediger kilde]

Når en bergart blir presset dypt under jordskorpen, kan de smelte å bli magma. Hvis forholdene ikke eksisterer lenger for magmaen til å fortsatt være i sin flytende form, vil den avkjøles og bli til en eruptiv bergart. En bergart som avkjøles inne i jordkloden er kalt intrusjon og vil avkjøles veldig tregt, noe som skaper en grov-kornet struktur i bergarten. Som et resultat av vulkansk aktivitet, lava (magma ved jordskorpen) vil avkjøles veldig raskt mens den er på jordskorpen. Disse steinene er fin-kornet og noen ganger avkjøles de så raskt at ingen krystaller blir formet, noe som resulterer i naturlig glass som obsidian. Noen av de tre typene bergarter kan smelte inn i magmaen og avkjøle eruptive bergarter.

Omforming til metamorfe bergarter[rediger | rediger kilde]

Bergarter som blir utsatt for høy temperatur og/eller sterkt press kan bli forandret fysisk eller kjemisk til en annen bergart, som er metamorf. Regional metamorfisme refirerer til effekten store masser av stein over store arealer, typisk assosiert med fjell skapt ved fjellkjedefolding. En annen hovedtype av metamorfe bergarter er skapt masse av bergarter kommer i kontakt med en eruptiv bergart som varmer opp bergarter i området rundt. Denne kontakten resulterer i at bergarten re-krystalliserer seg av den ekstreme varmen fra magmaen. Alle tidligere eksisterende typer av bergarter kan bli omdannet til metamorfe bergarter.

Omforming til sedimentær bergart[rediger | rediger kilde]

Bergarter utsatt for atmosfæren er ustabile og et subjekt for prosesser som forvitring og erosjoner. Forvitring og erusjoner sliter ned steinene til små fragmenter som sand.

Krefter som driver syklusen[rediger | rediger kilde]

Platetektonikk[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Platetektonikk

Hoved drivkraften til syklusen er platetektonikken. Starten til denne syklusen kan være ved midthavsrygger hvor ny magma blir produsert av mantelen. Eller ved en subduksjonssone hvor nye bergarter dannes enten ved jordskorpen eller under jordskorpen.

Vann[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Vannets kretsløp

Vannet spiller en stor rolle for det geologiske kretsløpet. Mest fordi vannet driver prosesser som forvitring og erusjoner, som skaper satimentære bergarter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]