Fritt frambygg-bro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Fritt frambygg» bro under bygging

«Fritt frambygg»-bro er, som betegnelsen sier, at en bygger en fri utkrager ut fra en fast ende. Det er ingen annen understøttelse av broen under bygging. Den må derfor bære seg selv i uferdig stand. På engelsk kalles denne byggemetoden for cantilever, som betyr fri ende. Ofte bygges dette symmetrisk over hver pilar slik at utkragingene balanserer hverandre. En tilleggsutfordring er at under oppføring er disse utkragingene utsatt for vridning ved vindlast.

Byggemetoden[rediger | rediger kilde]

En klassisk buebro utført i stein krevde enorme støttestillaser under bygging. En fritt frembro baserer seg på at selve broen kan bære seg selv helt eller delvis under bygging. Det vil derfor ikke kreve de samme midlertidige understøttelsene, men broen må dimensjoneres for å kunne tåle de vektene som oppstår mens brua er under bygging og uferdig. Som oftes bygger en fra to sider slik at utkragingen blir tynnere frem mot møtepunktet.

En benyttet gjerne en støpevogn som henger på den ferdige delen av brua. Denne inneholder forskaling for én seksjon. Når en seksjon er ferdig støpt, skyves vognen fram.

To hovedprinsipper[rediger | rediger kilde]

Bildet viser støpevognen i «fritt fram»-byggingen av Ørekilsbroen i Sverige
  1. Ensidig utkraging. Her bygges det ensidig ut fra et punkt. I dette vil det oppstå store momenter dersom det skal bære utkragingen under bygging. Derfor må utkragingen understøttes av midlertidige pillarer eller bærekabler. Et eksempel på dette er bygging av Nye Svinesundbroen der hver av de to buehalvdelene ble holdt å plass av et eget ståltårn og kabler under byggingen. Dette ble fjernet etter at buehalvdelene var sammenstøpt på toppen og buen ble selvbærende.
  2. Tosidig utkraging. Fra en gitt pillar bygges det samtidig fremover og bakover slik at momentbelastningen på pillaren blir nær utballansert. Det benyttes ofte forspent armering for å redusere deformasjon av konstruksjonen.

Skråstagbroer bygd etter «Fritt frambygg»-metoden[rediger | rediger kilde]

«Fritt frambygg»-metoden er benyttet for ulike brotyper som blant annet skråstagbro, fagverksbro, buebro og bjelkebro.

Når det gjelder skråstagbroer, blir kablene i hovedtårnet festet til hver seksjon og strammet opp før støping av neste etappe. Den store utfordringen med å benytte «fritt frambygg»-metoden er å få til store hovedspenn. Derfor blir ofte hovedspennet angitt istedenfor den totale lengden på broen. Skarnsundbrua er et eksempel på en skråstagbro som er bygd etter «fritt frambygg»-metoden. Denne broen fikk tittelen «verdens lengste skråstagbro» da den ble bygget, nettopp på grunn av det lange hovedspennet.

Noen «fritt frambygg»-broer i Norge[rediger | rediger kilde]

Noen «fritt frambygg»-broer utenfor Norge[rediger | rediger kilde]

  1. Quebec Bridge i Canada, hovedspenn på 549 m.
  2. Forth Bridge, (Firth of forth i Skottland, jernbanebru, hovedspenn på 521 m.
  3. Minato Ohashi Bridge (Osaka, Japan), hovedspenn på 510 m.
Bilde av Quebec Bridge
«Model med mennesker» som viser en bro som kan være bygget som en «Fritt frambygg»-bro.